lørdag 13. januar 2018

Et ubetinga ja!



Plansjen øverst er også i innlegget for i går, og den oppmerksomme leser ser at det står mykensk kategori i bunnteksten på plansjen. Dette mønsteret er altså det samme rundt middelhavet som på Stillehavskysten av Sør-Amerika, halve verden rundt!


Adrinka/Vest-Afrika!


Med søk på dette utsnittet, kom jeg til en side med mange indianske symboler. Jeg lot ikke sjansen gå fra meg, og skrev i kommentarfeltet:




Kan det jeg trodde var stiliserte bølger, være armene til en blekksprut?




Og dette er ikke nok undring, fordi inkasymbolet er heller ikke enestående i sitt slag. Da jeg lette etter informasjon om mønsteret på smykket, kom jeg over sider med tilsvarende symbol, kalt kaikalakhjemmehørende i Kyrgyzstan og kulturen til det tyrkiske folket karalpak som opprinnelig levde i Uzbekistand.





Bildene nr. 1, 2 og 4 er lånt, i tillegg til plansjene og skjermbildene.




Her inkasymbolet på et smykke jeg ikke kjøpte.... og et teppe fra Kyrgyzstan, Uzbekistan og en kelimpute. 
Det tyrkiske uttrykket kilim / kelim, fra persisk gelīm (گلیم), er muligens av mongolsk opphav. Kurderne har sitt egen navn: berr. Kilde
Kelimmotiv
Det skal bli interessant å følge dette sporet videre...
Ikke nok med det, se likheten mellom blomstermønsteret på seremonistolen i San Fransicuskirken i Lima og stølene på bunadsbeltet mitt!






11. november 2018 er jeg kommet ved en tilfeldighet et godt stykke videre på "kulturjakta", se innlegget:
Brikkene faller på plass; vår felles kulturarv og dens kromspring

2 kommentarer:

  1. Ja, mønster mon tro hvor kommer den fra? Det er spennende, bare tenk på åttetall-rosa som vi kaller Selbu-rosa, den finnes over hele verden. Så lenge det har vært skapende mennesker på jorda har har man lekt med buer og linjer, som har blitt mønster, morsomt er det.

    SvarSlett

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!
Alle kommentarer vil godkjennes før publisering.