Mandel i grøten

Saga lager nissegrøt til nissen... den er magisk og helt usynlig!

Risengryn er bekreftet i  Norden i 1340 åra, og samtidig risengrynsgrøt.Grøt i seg selv kommer fra tiden da landbruket oppsto, ca. 10 000 f.Kr, og ris ble dyrket i Asia fra 3 000 f.Kr. Risgrøt var i Norge opprinnelig en rikmannsrett, men ble senere mat for alle
Retten blir ofte servert ved juletider i Norge some en tradisjon, da ofte med en skoldet mandel i gryta, og den som får den vinner en marsipangris. I gamle dager trodde man at hvis man ikke satte grøt ut til nissen ville det bringe ulykke over gården og folkene som bodde der.
I 2009 viste en markedsundersøkelse at rundt 400.000 nordmenn fortsatt satte ut en grøtskål på trammen, under hekken, ved låvedøra eller bak vedskjulet til nissen i julen. Kilde

På alle gårder satte man ut grøt til husnissen på trappa 

og man satte frem mat inne i huset for å blidgjøre andre sjeler og vesner.

Nissen får fortsatt grøt
De aller fleste nordmenn ikke har noen tradisjon med å sette ut grøt til nissen – en skikk som for øvrig er minst 1.000 år gammel her til lands. Likevel plasserer såpass mange nordmenn ut en skål med julegrøt til nissen at man kan være fristet til å tro at alle landets nisser får i rikelig monn.

Grøt + nisse = jul
Denne jula setter rundt 400.000 nordmenn en grøtskål på trammen, under hekken, ved låvedøra eller bak vedskjulet.
De nordnorske nissene får en god del mer risengrynsgrøt enn nissene i andre deler av landet.De fleste av dem som ikke setter ut grøt, har ikke barn i huset. Kilde

Julegrøt og mandler
Grøt var vanlig hverdagskost i Norge helt frem til midten av 1900-tallet, men har også vært viktig festmat. Tradisjonelt ble grøt laget med ulike kornsorter og vann, melk eller rømme. På 1800-tallet begynte man imidlertid å importere ris fra Europas kolonier, og risengrynsgrøten fikk fotfeste. 
- Vi vet at det ble importert risengryn til Norge allerede på 1300-tallet, men det var kostbart og forbeholdt de rike. Først mot slutten av 1800-tallet ser vi at arbeiderklassen hadde begynt å spise risengrynsgrøt, og da som et selvstendig julemåltid på julaften, sier Marit Odden ved Norsk Folkmuseum.
Skikken med å gjemme en mandel i grøten har vært utbredt i hele Norden. Tradisjonen stammer sannsynligvis fra ”kong bønne,” en nord-vesteuropeisk lek fra 1500-tallet. En bønne ble gjemt i pudding, og finneren ble utnevnt til kong bønne, med rett til å dikte opp navn til de andre rundt bordet.
- Andre kilder viser til mandel i grøten som en nyttårstradisjon. I Olaug Løkens kokebok fra 1897 beskrives ”den tradisjonelle Grød med én mandel i” som en stor glede for barnslige sjeler på nyttårsaften.

På alle gårder satte man ut grøt til husnissen på trappa og man satte frem mat inne i huset for å blidgjøre andre sjeler og vesner. Julegrøten lever forsatt som en tradisjon den dag i dag, hvor vi gjemmer en mandel i grøten. Fra gammelt av sa man at den som fikk mandelen skulle være den første til å bli gift det kommende året. I dag er tradisjonene at den som finner mandelen får en premie, feks en marsipangris eller liknende.Kilde

Fra gammelt av sa man at den som fikk mandelen 

skulle være den første til å bli gift det kommende året. 

I dag er tradisjonene at den som finner mandelen får en premie, 

feks en marsipangris eller liknende.Kilde

Sagas mandel ble delt i to!

Premiegrisen
- Hvor marsipangrisen kommer inn i bildet er vi mer usikre på, men det er nok ikke før første halvdel av 1900-tallet. Nidar blant de første produsentene av marsipangriser, og utbredelsen av den som premie for mandelen har nok noe med tilgjengelighet å gjøre.

Kilde

Det er også sagt at en pike på gården en gang skal ha lagt smørøyet i bunn av trauet og grøten oppå. Nissen, som forventet smørøye i grøten ble virkelig sinna, så han slo i hjel den beste melkekua på gården. Da nissen hadde spist grøten, og funnet smøret, angret han, og så gikk han og hentet den beste melkekua på nabogården.

Grøtdagen