Julegaver -hvor kommer skikken fra?

Skikken har sin opprinnelse langt tilbake i historien. I den romerske kulturen ble åkerbruksguden Saturnus feira med offringer og fest 17. desember. Festen varte i fem dager, samfunnet stoppa opp, og folket levde i festrus. Slavene fikk lettere kår for en stakket stund og ble overrakt gaver fra sine herrer. Jfr. skikken med gaver fra gårdsherrene til husmennene i Norge.
Etter hvert kom en av de romerske kalenderfestene ved nyttår til å bli den dominerende gavefesten i året. Det ble sett på som spesielt lykkebringende å motta en gave første januar, og alle forsøkte derfor å gi bort noe for å få en gjengave..
Nyttårsgavene antok et slikt omfang at kirkefedrene i kristen tid fordømte skikken fordi de mente at den førte til stort sløseri.
Kanskje en idé å forby dagens julegaveskikk også av samme årsak!
Noen hundre år etter Kristi fødsel ble jula lagt til 25. desember, og nyttårsaftens gaveskikker ble i stor grad overført til den nye høytidsfesten. Skikken med julegaver var kjent over store deler av europa - også i Norge i høymiddelalderen, og gavene besto ofte av mat eller penger.
Protestantiske  prester ønska på 1500-tallet å gi gavene symbolsk  verdi og knytte dem nært til Kristus-skikkelsen, og de starta med sin innsats en prosess som etterhvert førte til at alle fikk gaver til jul.
Julegaver i den formen vi kjenner dem i dag, er en skikk som så mange andre - fra Tyskland. Embetsmenn og forretningsfolk fra de øvre sosiale lagene i samfunnet i Norge snappet opp denne tradisjonen gjennom sine kontakter med kontinentet, og fra dem forplanta skikken seg utover på landsbygda via prester og lærere.
Da er det kanskje på tide at vi lærerer underviser i hvordan jevne ut de sosiale skillene og minske forbruket i jula. Det ligger en oppgave å venter der....
Kilde:Østfoldsavisa,nr.13 2014

Saturn (latin: Saturnus) er en gud i den gamle romerske religionen og mytologien. Saturn er en sammensatt figur på grunn av sine mange framtoninger og lange historie. Han var den første guden for Kapitol, kjent siden de eldste tider som Saturnius Mons, og ble sett på som en gud forgenerasjoner da folk levde lykkelige uten lover og regler, i rikdom og fred, med blomstrende landbruk, periodisk fornyelse og frigjøring. Senere kom han også til å bli guden for tiden.I templet hans på Forum Romanum ble statskassa og kongejuvelene oppbevart. Hver desember ble han feiret på det som kanskje er den mest kjente av alle de romerske festivalene. Originalt pågikk festen i bare et døgn, men senere utvidet til en uke. Festen var munter, veldig lik den nordiske julefeiringen. Rettergang og skoleundervisning ble stansa, og folk samla seg hjemme, slavene fikk fri eller for anledningen ble likestilt med sine herrer. Mange sendte hverandre gaver, spilte terningspill om bagateller, og det hersket et visst fritt språk. Gavene kunne bli betydelige som fra keiseren til embetsmennene, men var oftest små, av halvglemt symbolsk art som vokslys og småfigurer. 
Romerne identifiserte Saturn med den greske Kronus.Mytene om han ble tilrettelagt for latinsk litteratur og romersk kunst. Spesielt ble Kronus rolle i slektsforskning av de greske gudene overført til Saturn. Så tidlig som under  Livius Andronicus (3. århundre f.Kr.), ble Jupiter kalt sønn av Saturn.
Hovedtempelet for Saturn Ops lå ved oppgangen til Kapitol på Forum Romanum Dyrkelsen av Saturn ble i år 217 f.kr. omdannet etter greske riter. Saturn var far til Veritas.

Saturn hadde to hustruer som representerte ulike aspekter ved guden. Navnet på den andre kona var Ops, tilsvarende greske Rhea som betyr "rikdom, overflod, ressurser."  Ops var opprinnelig partneren til Consius (mulig en variant av Saturn). Den første kona var Lua, gudinne for "ødeleggelse, oppløsning", som fikk fiendenes våpen blodig ødelagt i krig. Soldatene ofra derfor krigsbytte til henne. Kilder
Han er ofte avbilda mens han spiser  sitt eget barn. Det kan være en allegori på rollen som guden for generasjoner.

Saturns føtter ble ellers i året holdt bundet i ull, men under festen han ble løslatt som en feiring av den gylne tida som var før Saturn ble styrta.