torsdag 30. september 2010

Ett motiv, en bild-sex månader: dammen 31.september

Dette er det siste bildet i denne omgangen. Ett år har passert, og et nytt motiv vil pryde neste måneds innlegg.





Hvis det hadde vært  en dag som heter 31. september, så hadde det vært denne.
Jeg glemte å ta bilde i går - før jeg dro på ekskursjon til Oslo med elevene på morrakvisten. Dette bildet er altså tatt klokka 07.30 dagen derpå. Hele september har vært flott med solskinn og høstens farvepalett på naturen.


Årskavalkaden.

 Oktober
November
de
Desember
Januar
Februar
Mars
April
Mai 
Juni
ju
Juli
August

Brødrene Limbourg, September

.




Trolig det mest kjente av bildene i kalenderen.
Druene blir høstet av bøndene og båret inn i Chateau de Saumur, nydelig gjengitt til minste detalj .


Kilde: http://www.lib-art.com/artgallery/3230-les-tr-s-riches-heures-du-duc-de-be-limbourg-brothers.html
http://humanities.uchicago.edu/images/heures/heures.html

onsdag 29. september 2010

Bud med roser

.


I dag kom det et bud med roser på døra mens jeg var på jobb. Med de tre skjønne rosene var det et kort. Der sto det:


Gratulerer med flott tredjeplass i min lille ABC-X quiz!
Hilsen Tor

For en overaskelse! Må si det er en sjelden vare. Kan ikke huske sist det kom blomster på døra her i huset i forbindelse med noe hyggelig.
Jeg har faktisk vunnet en quiz før også ... om fugler på bloggen Fotoboksen. Ja, der er det lenge siden jeg var innom  http://fotoboksen.wordpress.com/2010/01/14/abc2-q/
Glemte nok å gi den nødvendige tilbakemeldinga for å kunne motta premien.
Og så har laget jeg var på, vunnet en påskequiz en gang, og that's it. Er ikke noe vinnemenneske i lotteri, men i spørrekonkurranse med muligheter for å finne fram til rette svar, vinner jeg pga nysgjerrighet og ærgjerrighet .... og tålmodighet!

Zingiber officinale, ABC-tema, Z

.



Fra Den herlige Urteboken fra 1628


Cap. 2    Om Ingefær, Zingiber Officinale, og hennes krefter og hvorledes hun skal brukes




Hun er het og våt

Hun har disse 12 dyder:



Spiser man henne om morgenen renser hun brystet og utdriver onde væsker.

Blir hun spist om morgenen på fastende hjerte, klarner hun øynene og utdriver ond væske.

Spises hun daglig styrker hun ømfindtlig mave.

Drikkes hun med klar Vin utdriver hun av brystet all ond væske og gir matlyst.

Spiser man et stykke om morgenen smelter det den maten som ligger i maven og utdriver den materien som er i maven.

Den som har mørke øyne eller har en hinne på dem må ta Ingefær og gni på en brynestein med Vin og stryke det på øynene. Det hjelper.

Man tar Ingefær, Zeodar, Bertram, Nellik, Sølvmure, Salvie, Gul Frøstjerne, Betonie og Hjortehorn smått raspet, to kvintin av hver. Bland dette i hvitvin og la det småkoke til halvparten er innkokt, siles derefter gjennom en linklut. Dette er en forsøkt legedom for tannverk om man holder det i munnen med litt Triakelse.

Ingefær og karve, ett lodd av hver, småkokes i Vin. Det varmer den kalde maven og tarmene om det drikkes.

Syltet Ingefær brukes for den hodepine som kommer av phlegma eller maktesløshet.

Man tar Ingefær, Bertram, Alantrot, en tredjedel av et kvintin av hver og støter dem smått. det er godt for stramt tungebånd, om man løfter det opp med dette.

Ta Ingefær, Søterot og Bertram, støt dem smått, bland dem i Honning og bak kake av dette. Spises dette om morgenen  gir det en god røst.

Tar man Ingefær, Pepper og Salt, koker dette ned en gammel hane eller høne, spiser kjøttet og drikker kraften, er det godt for vrede i tarmene og sting i sidene.






Flere innlegg på Z på ABC hos Petuni:

 


Smug i Soller med krukker der det gror ingefærplanter.

tirsdag 28. september 2010

Eplehøst i barndommens have

.


Det finnes fire epletrær i haven, alle bærer søte, gode epler, men jeg glemmer alltid hva slags epler det er. Nå må jeg en gang for alle få skrevet navnene opp. I går ble frukten på dette treet varsomt plukket ned, lagt i bøtte, så plassert pent på hyller i matboden i kjelleren. Jeg lurte til meg et par smaksprøver som "takk for høstinga".
Epletrærne heter:
James Grieve (bildet)
Filippa
Ribston (nydelige banansmak)
Ingrid Marie

Les mer:
http://www.home.no/monica.sannes/side2.html
http://www.lundmuseum.no/Bildeoriginal/Eplesorter/index.html
http://www.skogoglandskap.no/nyheter/2009/eplenoegle
http://www.eple.no/epler.html


Oppskrifter på farvebad av sopp

.
Rødskivekanelslørsopp?




Farving med sopp overgår all annen farving av garn når det gjelder farveglans og lysekthet.

Egypterne lagde malakittgrønt av mineralet malakitt fra Sinaifjellet for over 6000 pår sida. Fønikerne utvant purpurrødt av murexsneglen ved Middelahavet for ca 3000 år sida. I India farvet folk ull med røttene til krapp  1700 f.Kr. Først på 1800-tallet klarte man å lage syntetiske farver.
Farving med sopp ble ikke utvikla før på slutten av 1930-tallet. Den gangen var det mest nød som gjorde at soppfarving ble aktuelt, og det ble snart glemt da de økonomiske forholdene forbedret seg i Europa.
I 1974 skrev tekstilkunstneren Miriam Rice  boka  ”Let’s try mushrooms for Color” der det vises til 164 forskjellige farver.


Alle sopper kan tørkes eller fryses til senere bruk.

Det er bare ullgarn som virkelig passer til soppfarving. Ulla må være helt ubehandla. For å få farven til å sitte på garnet og få det vaske- og lysekte, ma det beises i vann som er tilsatt et av følgende metallsalter: Alun, tinn eller jern.

Alun er nøytralt beisemiddel           
Tinn gir klarere farver
Jern gir dypere og mørkere farver


Når ullgarn blir varmet opp langsomt i vann, utvider ullfiberne seg. På den måten blir overflata som skal motta farve, større.
Ullfiberne er i stand til å motta soppenes farvestoffer direkte fra farvebadet.
Hvis ullgarnet beises først (i vann som er tilsatt metallsalter og varmet opp til 80°) går farven mye letteren inn i garnet. Grunnen er at det skjer en kjemisk prosess hvor beisen blir bundet til ullfiberne, og farven blir bundet til beisen.

Soppfarving

Materialer:
100 gram ubehandla ullgarn
25 gram alun (aluminiumskalisulfat)@10 gram vinstein (kalibitarstras- fås på apotek)
Kraftig farve:
500 gram fersk sopp (100 gram fersk sopp er lik 10 gram tørka)

Vask fettstoffet ut av garnet.
Bruk et ullvaskemiddel uten blekemiddel.
Skyll det godt og ta eddik i det siste skyllevannet.

  1. I tillegg til ullgarn, alun, vinstein og sopp, trengs termometer, vekt, kokekar, kokeplate, sikt, rørepinner, fjøl og kniv.
  2. Løs opp vinstein og alun i ca 5 liter vann. Legg i garnet og varm alt sammen langsom til 80°. La det stå ved denne temperaturen i en time. Beveg garnet av og til. Garnet kan avkjøles og tørkes før du farver eller farves med en gang.
  3. Hakk opp eller riv soppen i mindre biter og forvell den i ca 1 liter vann i 10-15 minutter.
  4. Silavkoket i et stort kokekar og tilsett så mye vann at garnet flyter fritt under innfarvinga.
  5. Legg vått garn i farvebadet og varm det langsomt opp til 80°.
  6. La det ligge i denne temperaturen i en time.
  7. For å få jevn farve på garnet, bør det holdes i bevegelse og løftes av og til.
  8. La garnet bli avkjølt i farvebadet før det skylles flere ganger i lunkent vann. Ta litt eddik i det siste skyllevannet. Kryst garnet i et håndkle og la det tørke.

For at garnet ikke skal floke seg unde farvinga, er det lurt å binde det sammen med bomullsgarn på 2-3 steder.

Rødskivekanelslørsopp = Cortinarius semisanguineus
Gulrandkjuke = Phaeoius schweinitzil
Kanelkjuke = Hapalopikus nidulans
Besk svovelsopp = Hypoloma fasciculare
Fløyelspluggsopp = Paxillus atrotomentosus

http://www.spellingtuesday.com

http://www.kristvi.net/sopp/skiver.htm

IF; Old Fashioned

.


Technique/materials: Mixed drawing /digital finish
Title: Back to 1872

This week's topic is "Old-fashioned" suggested by Susan Sorrell Hill (http://susansorrellhill.wordpress.com/).

It's that wonderful old-fashioned idea that others come first and you come second. This was the whole ethic by which I was brought up. Others matter more than you do, so 'don't fuss, dear; get on with it.' ~ Audrey Hepburn

History repeats itself, fashion comes and fashion goes ... and what is in today, is out tomorrow.
One style, I believe, which will never come back, is the dress from 1872 with what we in Norway call "que".
I've drawn a young girl with cap anno 2010, with an iPod in her hand, dressed like in 1872. It seems so completely out of place ... but who knows, maybe it will just be the latest thing or will the dress forever be old fashioned!
Fashion is as everyone knows, rarely practical.

Historien gjentar seg, moter kommer og moter går...  og hva som er inn i dag, er ut i morgen.
En stil vil jeg tro, vil aldri komme tilbake, kjolen fra 1872 med hva vi i Norge kaller "kø" .
Jeg har prøvd å forestille meg en ung jente med lue anno 2010 og med Ipod i hånda. Det virker så helt malplassert... men hvem vet, kanskje nettopp det vil bli siste skrik eller vil det for alltid bli umoderne!
Moten er som alle vet, sjelden fornuftig.

PS. Den lua som er så moderne nå, minner meg faktisk om hårnettet som var moderne på 1870-tallet. DS.

More "Old Fashioned" at


mandag 27. september 2010

Flammende bladverk og gyllen blomsterprakt

.
 
 
 



Blomsterbed og hekker gløder snart i mettede farger. Praktsolbrud (Helenium), solsikke (Helianthus annuus) og solhatt (Rudbeckia) vaier på meterhøye stilker, mens gladiolene stråler som eksotiske skjønnheter. Høstgullriset (Solidago) blomstrer med gule klaser og er av de mest utholdende. De høyeste georginene står kraftige som busker med store, tunge blomsterhoder.




Trær
Trær og busker som hele sommeren har innordnet seg som grønn bakgrunn og ramme for strålende blomsterprakt, spiller nå hovedrollen. Lønn, osp, hegg og rogn flammer mot bjørkas og lindens intense gulfarge. Som det eneste bartréet som kaster nålene, avslutter også lerken sesongen i strålende gult. Blant de vakreste småtrærne i hagen nå er hjertetreet (Cercidiphyllum japonicum), og sibirlønn (Acer ginnala). Kirsebær (Prunus) og pære (Pyrus) har også flotte høstfarger.

Busker
Mange av havens mer anonyme busker spiller nå opp med glødende farger: Søtmispel (Amalanchier canadensis), surbær (Aronia), berberis, sibirkornell (Cornus alba ”Sibirica”), blankmispel (Cotoneaster lucidus), krypmispel (Cotoneaster horizontalis), beinved (Euonymus), villvin (Parthenocissus), blærespirea (Physocarpus opulifolius), hjortesumak (Rhus typhina) og korsved (Viburnum opulus).

Stauder i pastell
I tillegg til de glødende fargene i rødt, gult og oransje, finner vi også stauder i sarte eller dype pastellfarger. Aster i ulike nyanser av lilla og blått, knall blå kinasøte (Gentiana sino – ornata), blå ugressklokke (Campanula rapunculoides), stålblå kuletistel (Ecinops), rosa, hvite og lilla høstfloks (Phlox paniculata) og dyp rosa høstbergknapp (Sedum ewersi) er eksempler på stauder som også blomstrer i september.





Blomstrende busker
Sentblomstrende busker gir sommerfølelser til langt ut i september.
Røsslyng (Calluna vulgaris) i ulike nyanser av purpur og hvitt pryder surjordsbedet. Av klatreplantene spiller ulike arter og sorter av klematis nå stjernerollen. Klatreslirekne (Polygonum baldschuanicum) blomstrer også med hvite blomsterslør. Hagehortensia (Hydrangea macrophylla) og syrinhortensia (Hydrangea paniculata ”Grandiflora”) blomstrer i henholdsvis blått eller rosa og hvitt. Sommerfugelbusk (Budleia davidii) blomstrer med lange blå eller lilla blomsterstander og tiltrekker seg sensommerens mange sommerfugler. Buskmure (Potentilla fruticosa) har allerede blomstret lenge og fortsetter ufortrødent utover høsten.
Kilder og klipp: 
http://www.viivilla.no/flammende-bladverk-og-gyllen-blomsterprakt.aspx
http://www.bygg.no/id/35809

søndag 26. september 2010

Himmelkikk, Himmelriket

.


Walk with me to Himmeriket, The Kingdom of heaven, in Telemark. Please, kick on the name!

Watch more on SkyWatch:




Se flere Himmelske motiv hos Petunia på:





Gode høstråd for haven

.



Det er på tide å gjøre de siste forberedelser foran havens vinterdvale.
Herren i huset og haven - og jeg har lenge vært uenige om hvor høyt gresset bør være når det hvite teppet legger seg utover det grønne engang før jul. Her fant jeg svaret!

Plenen
For at gresset skal få nok opplagsnæring bør gresset i hagen være 5-6 cm når snøen kommer. Hvis gresset er høyere, er det fare for soppangrep neste vår. Av samme grunn bør du fjerne nedfallsfrukt, kvister, avklipt gress og løv. For å hjelpe gresset i kampen mot mose, er det viktig at gresset får nok næring og luft.
Hvis gresset er sådd  på høsten skal plenen ikke gjødsles før til våren. Det er en forutsetning at det er gjort en ordentlig grunngjødning i forbindelse med fresing og planering av jorden. Til gjengjeld skal plenen gjerne spire så tidlig at den kan nå å bli klippet 2-3 ganger, innen frosten setter en stopper for veksten. Klippingen får de unge gressplantene til å bre seg, slik at plenen blir en tett og sunn gressmatte til våren. Dersom gresset skal sås til våren, er gjødsling om høsten bra.

Dekk til blomsterbedene
Busker som lett kan knekke under snøen bør bindes sammen og støttes opp. Blomsterbedene bør dekkes med granbar. Det er viktig at alle visne blomster og blader fjernes, og at det blir vanna godt før granbaret legges på. Dekk staudene godt fordi disse overvintrer under jorda.

Pakk inn de sarte

Enkelte klatreroser og andre frostømtålige klatreplanter lønner det seg å dekke til med sekkestrie før vinteren. Vintergrønne busker som er utsatt for stekende vårsol, og litt sarte busker lønner det seg også å gi en ekstra ”vinterkåpe” av strie. Bartrær med tette, opprettvoksende grener bør surres med ståltråd for at snø og is ikke skal brekke grenene i løpet av vinteren.

Berg rosene
Hypp jord opp omkring rosene for å beskytte podestedet og røttene fra å bli stående i vann som fryser. Bland gjerne inn kompostert kugjødsel som ”matpakke”til våren.
Når frosten setter inn for alvor, dekkes rosene med et godt lag med granbar. Ikke dekk til for tidlig. Blir det for fuktig og varmt under baret, kan det føre til råte- og soppskader.

Frukttrær som beskjæres om høsten, gir færre nye skudd enn de som beskjæres til våren. Kirsebær-, plomme- og morelltrær skal beskjæres om høsten. Resten bør det ventes med til tidlig på våren.

Høst er plantetid
Det er smart å plante busker eller en hekk om høsten. Jorda har en god fuktighet og plantene trives godt i den.  Løk av , f.eks. tulipaner kan med fordel bli planta mange i samme farve sammen. Det skaper  flotte farveklatter å glede seg over når våren kommer. Enkelte løkplanter som begonia og fresia skal plantes ut om våren og ikke om høsten.

Beskytt balkongplantene
Balkongplantene trenger varsom behandling i vinterhalvåret for å kunne spre farve og glede neste vår og sommer. Sommerblomstene bør tømmes helt for jord. Dette gjelder f.eks. petunia og begonia. Står  disse i krukker, er det viktig at vannet renner skikkelig ut før vinteren. Få krukker er nemlig helt frostsikre.
Stueplanter som har tilbragt de lyse måneder på terrassen, skal flyttes innendørs, så de ikke plutselig risikerer frostskader en kald natt sist i september. Plantene skal ikke settes i større potter på denne tiden av året, men forberedes på vinterens hvileperiode ved gradvis mindre vanning. Når lyset så kommer igjen til våren, er det evt. tid for en større potte og en gjennomvanning. Vintergrønne planter bør beskyttes mot vinterkulda og uttørking når vårsola kommer. Et godt tips er å pakke dem inn med strie eller dekke dem til med en isoporkasse.

Spavend grønnsakshagen og andre bed nå.
Graving og luking
Spavend grønnsakhagen og andre bed nå. La jorda bli liggende i klumper. Frosten vil sprenge dem, og jorda blir lett og porøs å arbeide med til våren. Fjern alt av rotugress med det samme.Ta deretter en siste runde i alle bed på jakt etter flerårig "ugress".

Kalking

Kalk litt i blomsterbedene, på gressplenen og under trær og busker. Ikke kalt rododendron, lyng og andre surjords-planter. Gjødsling gjøres til våren.


Fjern høstløvet nå.
Løvraking
Få vekk det meste av høstløvet fra plenen før snøen kommer. Halvråttent, vått løv er tyngre å fjerne til våren, dessuten risikerer du råteskader på gresset.
Et beskjedent løvlagnt er det mulig å hakke opp med gressklipperen slik at det forsvinner ned mellom gresstustene som verdifull gjødsel. Men under frukttrærne er det viktig å rake godt.
Sopp, virus og skadedyr overvintrer gjerne i nedfallsfrukt og blader. Av samme grunn bør du fjerne gamle blader i rosebedet og de visne plantedelene til peonene. Dette bør brennes og ikke legges på komposten.

Kilde :http://www.viivilla.no/gode-hostrad-for-hagen.aspx
http://www.viivilla.no/siste-innspurt-i-hagen-for-vinteren.aspx 

Les mer: http://www.plantasjen.no/Nyheter/Artikler-Norge/Host-er-plantetid/ 

Det mest iøyenfallende er alt løvet som faller. I bedene gjør det ingenting am det blir liggende siden det er fin markmat. Men Gressplenen er ikke like glad for løvet. Det blir rett og slett skadet av løvet og kan dø dersom det ikke blir fjernet eller kuttet opp av gressklipperen.


Rosene vil gjerne ha en ekstra haug med kompostjord over røttene.

lørdag 25. september 2010

10 grunner til å glede seg til høsten

.


Det er ingen grunn til å fortvile over at høsten er her. Høsten bringer mye positivt, og det er mye å glede seg til fremover... Her er ti gode grunner:

1. Når kjøligere dager feier over landet, gjør det igjen godt å synke ned i varmt vann og slappe av i badekaret.
Min kommentar: Vi har badekar, men det passer ikke meg å ligge der. Jeg foretrekker dusjen!






2. Snart kan du igjen fyre opp i peisen og finne roen til knitringen fra flammene.
Min kommentar: Det er Herren i huset som er fyrbøter, og jeg sitter for langt unna peisen til å kjenne  varmen!






3. Finn frem et hobbyprosjekt. Mørkere kvelder gjør at det igjen blir mer fristende å tilbringe tid innendørs, for eksempel med hobbyprosjekter som å lage din egen veggpryd eller dram fra egen have.
Min kommentar: Enda et hobbyprosjekt? Jeg har jo blogging i tillegg til planene om å male! Det kan kanskje kalles veggpryd. Ga Herren i huset en bok om det å lage dram for noen år sida. Den står pent og pyntelig i bokhylla, nærmest ubrukt. Karaffel fikk han og.






4. Høst er debutanttid for landets nye forfattere. Spander på deg en god roman og krøll deg sammen i hvilestolen eller sofakroken.
Min kommentar: Jeg har så altfor mange "gamle" bøker jeg skulle ha lest....






5. Med høsten kommer også tv-kanalene med nye sesonger av favorittseriene. Slapp av i en time eller med lett underholdning foran flatskjermen.
Min kommentar: Serier ... jeg får med meg første episode, de andre går meg hus forbi. Avsluttende filmer er å foretrekke på TV!






6. Når terrassedørene lukkes, kan du igjen spille musikk uten å tenke på om det plager naboen.
Min kommentar: Tror aldri naboene plages av lyder fra huset vårt. Det er bare jeg som lytter til CDer på musikkanlegget. Herren i huset sitter alltid med propper i øra og da for å lære nye melodier...






7. Planlegg neste års haveprosjekter. For den som er glad i planter og havearbeid, behøver ikke havesesongen ta slutt når den siste stauden har visnet ned. Høst og vinter er en fin tid å bruke til planleggingen av haven.
Min kommentar: Har allerede starta! Har plukka meg ut 'Hydrangea serrata'

Heisann! Her er jeg ny..... ville bare si at denne blomsten falt jeg for. Kanskje den blir å finne i haven min neste år! Lykke til med kåringa. Du får min stemme!  ;:OD)

8. Forny interiøret. Med en malerkost og litt tid, kan du få nytt kjøkken til et par tusenlapper.
Min kommentar: Her i huset har det vært planer om å pusse opp soverommet. Nye skap er på plass. Når resten kommer, er uvisst! Har sett på over 1000 tapetdesign. Liker ingen! Så jeg må nok svinge malekosten. For øyeblikket er ikke det fristende. Vurderer en grå farve brukket i lilla enda jeg vet at veggene på et soverom aldri må være lilla...






9. Når været blir kjøligere, frister det litt ekstra med varme drikker som kaffe.
Min kommentar: Det frister året rundt, det!





10. Ingenting slår høsten for turer i fjellet når bjørka har tatt høstskrudet på og lufta er klar og frisk. Lange turer med nistemat i sekken, og så tilbake til hytta for en rolig kveld foran ildstedet, det er noe å glede seg til det.
Min kommentar: Absolutt, det skal bli... referat kommer på Livet i Lia- bloggen!
 


Lia i sommer

Kilde og klipp: http://www.viivilla.no/10-grunner-til-a-glede-seg-til-hosten.aspx

fredag 24. september 2010

Blomstrende fredag




Disse rosa ryllikblomstene vokser på enga rundt skipssettinga ved Blomsholm. Jeg har alri sett så sterk rosa farve på noen vill ryllik tidligere.

Ryllik, Achillea millefolium, er en 15–50 cm høy flerårig urteplante i kurvplantefamilien. Det er en av våre vanligste planter, og vokser gjerne i grøftekanter, tørre bakker og enger fra lavlandet og helt opp til snaufjellet opp til 1600 moh. De små 3–6 mm brede blomstene vokser ut i en skjerm, farven er normalt hvit, men kan også gå over i rosa og mer sjelden dyprød. Ryllik vokser nesten alltid på eller i nærheten av kulturbeite. Den blomstrer i juni–september.
Planten har vært kjent som medisinplante både fra Kina, ca. 2000 år f.Kr., fra antikkens Hellas og fra europeisk middelalder. Den har både vært brukt til sårmiddel ved at friske blad knuses, blandes med fett og legges på sår med omslag, og som te som har blitt brukt mot tannverk, hodepine, nyrestein, diare og innvollsorm. Urtepreparatet «Herba millefoli» er et mye brukt naturprodukt i dag.
Ryllik ble også brukt i ølbrygging før humle ble innført, og hadde rykte på seg for å gjøre ølet sterkere, antagelig fordi den etter sigende skal inneholde tujon.
Ryllik har navnet sitt fra lavtysk roleke som henspiller på at bladene ruller seg sammen i tørke. Den er i Norge også kjent under navnene kanelblomst, krydderblomst, ølkonge, jordhumle, teblomst, tobakksblomst. Også navnet hardhaus er kjent - det henspiller på stengelen som stivner om høsten og kan motstå harde vinterstormer i utsatte strøk. Det latinske achillea kommer fra den greske mytologiske helt Akilles som ifølge sagnet leget sine soldaters sår med ryllik under slaget om Troja.
Navnet millefolium kommer av mille = tusen og folium = blad.
Kilde: Wikipedia



torsdag 23. september 2010

Overføring av foto til stoff

.
Dette er en teknikk som vi fant oppskriften til i læreboka i Visuelle kunstfag 2



video

Cecilie viser prosessen i arbeidet med oppgaven "Byen min"
 i Visuelle kunstfag på programområdet Studiespesialisering med formgiving vg2


m
 

Stoffet ble påført grunning, strekkes og tørkes.


Utskriften påføres et lag med trelim.

Noen skrukker strykes ut før



bildet snus og varmes opp med strykehjernet, under matpapiret,

 
Utskriften vætes med svamp,
 arket løses opp og fjernes.
Motivet sitter speilbvendt igjen på stoffet.

Dersom det er vanskelig å få bort kopipapiret, kan de smøres inn med vaselin, ligge et døgn, og så fjernes forsiktig. På denne måten blir også trykket klarere, kontrastene kommer bedre fram.
Det ferdige kunstverket vil bli presentert onsdag neste uke!
Jeg har fått tillatelse av Cecilie til å vise både videoen og bildene.

Ingen avtrykk blir like.... hver av dem er unike, små kunstverk.




Cecilie prøvde og feila litt  -med forskjellig lim, så det tok litt tid, men det lar seg gjøre å gjennomføre dette relativt radig. Kanskje på et par timer. Jeg skal sjekke ut hva Cecilie tror.