onsdag 23. desember 2009

23. desember - Juletreet og julestrømpa

23. desember, advent

Maria ble engstelig da hun så tre fremmede menn
i flotte klær komme gående over åskammen




Det viktigste av alt på denne dagen er at juletreet skal pyntes! Juletreets fortryllesle beror bla på at det hvert år pyntes på samme måte -  i alle fall så lenge det er barn i huset!

Grantreet - en liten legende
Grantreet føles seg så inderlig fattig der det sto med de tørre konglene sine da det skulle gi det nyfødte barnet en gave.
"Jeg har ingen spiselige frukter å gi," sa det og skulte bort til oliventreet og fikentreet som hadde gitt både olje og søte frukter, "men kan jeg være til noen nytte da gir jeg hele meg selv!"
"Om du ikke bærer frukt, så skal du fra nå av bære lys for barnet, " sa Maria. Og hun tok et vokslys og festet det på en av greinene til treet.
Slik gikk det til at nettopp granen ble treet vi pynter med lys hver jul.
Fra legenden som er skrevet av Dan Lindholm

Juletreeet i seg selv er et symbol på evig liv på grunn av grønnfarven som nålene har gjennom hele vinteren. Persolig foretrekker jeg vanlig norsk gran, men de siste åra er den blitt brukt til fordel for foredla gransorter som edelgran og tilsvrende. De har sine fordeler når det gjelder håndtering og varighet. Lukta av skikkelig grantre, derimot, er det bare den gode gamle som har.





Pynten:
De første trærne ble pyntet med epler og oblater, alterbrød. Meningen var at eplene skulle minne om frukten på treet i Paradis som Eva og Adam spiste av. Oblatene skulle symbolisere frelsen fra synden.
Lenken er symbolet for samhold i verden. Den skal minne oss om at alle mennesker må ta vare på hverandre og hjelpe hverandre.
Stjernen i toppen av treet er til minne om Betlehemstjernen som viser veien til stallen og Jesusbarnet i krybba.
Kulene henger sammen med De hellige tre kongers gaver til Jesusbarnet. Kulene har farver som gull, sølv og edelsteiner.
Kurven skal være et bilde av krybben. Kurvene inneholder noe godt, noe vi gleder oss over.
Englene minner oss om engler i Betlehem den første julenatta.
Lysene skal minne oss om han som kalles verdens lys. I gamle dager symboliserte lysene som brenner opp et offer.
Fuglene: Dua er tegn på fred. Hvite duer lyser mot det mørke grantreet og minner oss om at vi feirer jul i håp  om fred på jorda.
Korsfoten

Livets tre og korsets tre hører sammen. Den viktigste gaven ligger innerst, den ligger i korset.


En annen kristen tolking av julepynten kan for eksempel si at:
  • Engler forteller at frelseren er født
  • Epler minner om syndefallet 
  • Fugler står for Den hellige ånd 
  • Hjerte står for kjærlighet 
  • Selve juletreet kan være et symbol på livsens tre i Paradis, eller evig liv gitt av Jesus.
  • Klokker viser til kirkeklokker
  • Kristorn minner om tornekronen Jesus bar under korsfestelsen.
  • Kuler står for verden
  • Lenker står for samhold
  • Lys skal vise til at Jesus er verdens lys
  • Stjerner, gjerne en i toppen av treet, står for julestjerna som lyste over stallen i Betlehem der Jesusbarnet ble født.
  • Glitter skal være strålene fra stjerna
  • Juletrekurven er en liten kurv som er flettet av farget, oppstrimlet glanspapir og blir hengt på juletreet som dekorasjon. Juletrekurvene kan også bli fylt med små peppernøtter, rosiner karameller og andre julegodter. Skikken med å pynte treet med juletrekurver er særlig utbredt i Norge og Norden.
    De enkleste kurvene lages ved brette og klippe til to stykker glanspapir med forskjellig farge. Stykkene klippes i strimler med samme bredde og så flette sammen. Dette gir et ensartet rutemønster. Ved å variere bredden på strimlene og hvordan strimlene flettes sammen kan en lage forseggjorte mønstre og bilder som hjerter, bjellermed mer eller lage en tekst.
    Annen, vanlig juletrepynt som er laget av farget papir, er juletrelenker. De lages ved at en klipper opp strimler av glanspapir, og limer bitene sammen til en lang juletrelenke. Deretter henges den opp på juletreet eller andre steder som juledekorasjon.
Hvor stammer denne gamle skikkem med juletre og stjerner fra?
Det lever så mange legender om det.
En av de vakreste kommer fra Tyskland. Det heter at da Jesusbarnet ble født i Betlehem, sang englene så det kunne høres over hele jorda. Og alle som hørte englesangen i lufta, jublet av glede. Også plantene frydet seg. De merket at de ikke lenger sto fast med røttene. Nå kunne de både gå og danse. Og de sprang av sted mot Betlehem for å se barnet i krybba.
De høye palmene kom først. De strakte seg over stallgjerdet og tittet ned på Jesusbarnet. Etterhvert kom de andre trærne. Eføy og andre klatreplanter var så små at de måtte slynge seg mellom alle stammene og krype over muren.
Men aller bakerst sto sto en liten gran. Den hadde vært sent ute. Nå sto alle i veien, så den kunne ikke se noe. Den begynte å gråte, så lei seg var den. Da dalte med ett en stjerne ned fra himmelen og satte seg i toppen av grana. Flere stjerner kom dalende og satte seg rundt på greinene. Snart sto grana der og lyste og glitret, så strålende at de andre vek til side slik at den kunne komme fram. Og siden den gang har julegraner glitret i tusen hjem rundt omkring i verden.
Ja, det var en annen forklaring på hvorfor det er lys på grana!

Etter all sannsynlighet har også juletreet hedenske "røtter". Det å bruke grønne vekster for å undertrykke vinterens makt og beskytte seg mot overnaturlige krefter, er en gammel tradisjon. Det måtte nødvendigvis ikke brukes et helt tre.
Hvorfor juletreet har blitt symbol på livets tre i nyere tid, er noe uklart.  Men man antar at dette har skjedd gjennom framføring av de middelalderske mysteriespillene om Adams fall. Vi kjenner til flere slike mysteriespill om Adams fall. Således regnes den første offentlig teaterforestilling i Norge som framføringen av Adams fall i 1562 i Bergen av elevene til Absalon Pederson Beyer ved katedralskolen der. På et eller annet tidspunkt har disse spillene om Adam blitt framført før jul, fordi minnedagen til Adam ble lagt til 24.12, dagen før Kristi fødselsfest. Det skjedde fordi Kristus kalles den annen Adam i Bibelen (1. Kor 15,45) og da ble det meningsfylt å legge den første Adams dag til dagen forut. Siden livets tre forekommer i disse mysteriespillene, har noen sett symbolikken mellom Adams fall som stenger adgangen til livets tre og Kristi fødsel som åpner den. Derfor er juletreet symbol på livets tre.
I Den unge Werthers lidelser fra 1774 beskriver Goethe juletreet slik det stort sett kjennes idag. «Han talte om, hvor glade de Smaa vilde blive, og om de Tider, da Døren, der blev uventet aabnet, og Tilsynekomsten af et pyntet Træ med Vokslys, Sukkergodt og Æbler bragte en i paradisisk Henrykkelse» (dansk oversettelse). Romanens store popularitet var med på å utbre skikken både i Tyskland og i andre land. I katolske deler av Europa ble juletreet lenge betraktet som en protestantisk skikk, men også protestantiske prester var lenge motstandere av juletreet.
Det fremste symbolet på julen er juletreeet. Denne skikken kommer som nevnt opprinnelig fra Schlesien i Tyskland, hvor også julesanger som Deilig er jorden kommer fra. Bruken av juletre startet på slutten av 1500-tallet og spredte seg fra Tyskland utover Europa. Det første juletreet i København skal ha blitt tent hos en ung lege med tysk hustru så tidlig som i 1812. 
Da juletreet ble introdusert i kongeriket Danmark-Norge på 1800-tallet, var det som et bibelsk symbol. Det symboliserte livets tre i paradisets hage. I følge den bibelske fortelling i 1. Mos 3 ble adgangen til livets tre stengt pga. Adams fall, og mennesket ble vist ut av paradisets hage. Men gjennom frelserens fødsel, som den kristne jul feires som, er adgangen på nytt åpnet til livets tre. Derfor er dette et meningsfylt symbol i den kristne julefeiringen.
Dette symbolet kommer fram i flere julesalmer. Bernhard Severin Ingemann lar det komme fram i sin oversettelse «Glade jul» fra 1850, der det synges om englene: «Hit de flyver med paradisgrønt». Og enda tydeligere i en dansk julesalme av den samme Ingemann fra 1840:

Julen har bragt velsignet bud.
Nu glædes gamle og unge:
Hvad englene sang i verden ud
nu alle små børn skal sjunge.
Grenen fra livets træ står skønt
med lys som fugle på kviste.
Det  barn, som sig glæder fromt og kønt,
skal aldri den glæde miste.
Dansk salmebog, København, 1985, nr. 109

Til Norge kom denne skikken forholdsvis sent. Det første juletreet i Norge ble antakelig tent i Christiania i 1820.
Studentersamfunnet i Christiania arrangerte juletrefester i 1840-årene. Den eldste norske beskrivelsen av et juletre stammer fra Jørgen Moe, som i 1842 skrev et brev om juleforberedelsene og om julaften på Nes:
«Veed Du hvad et Juletræ ær? - Vi træda ind gjennem et Par Kabinetter i den store spisesal, der staare Juletræet, en amerikansk Gran. Den hæver sig fra en med Draperier forziret Platform, i en straalende Belysning af Lamper fra Grenene, der i forskjellig farvet Lys sprede et Skjær af broget Pragt om det hele. Se nu veed Du hvad et Juletræ ær!»
I 1850- og 60-årene ble juletreet kjent i byene i Norge og hos enkelte barnefamilier i bygdene. Det ble pyntet vakkert med hvit papirpynt, silkesløyfer og tørkede hvite og gule blomster. De gjennombrutte kurvene og kremmerhusene var fylt med mandler og småkaker. De laget girlandere av rosiner tredd på snor og himmelstiger av hvitt papir hvor de festet utklipte engler i samme materiale. Epler i lange silkebånd og perler fra gamle halsekjeder, tredd på snor, ble også hengt på treet. Mindre gaver ble også festet direkte på treet, innpakket i hvitt papir med små vers skrevet på.








Rundt 1890 var imidlertid juletre blitt vanlig i hele landet, men det var først etter 1900 at juletreskikken slo gjennom da skolelærere begynte å arrangere juletrefester. Samtidig ble det populært å hylle treet inn med "englehår" og glansbilder brukt til pynt. Da ble det også vanlig å pynte med remser av flagg.






På noen isolerte steder kom den ikke før i 1930, og enkelte steder møtte skikken kraftig motstand av religiøse grunner. I Nord-Norge så for eksempel læstadianerne på juletreet som stor synd. 
I private hjem i Norge er det vanlig å plassere juletreet i stua. Det tas inn, settes i en juletrefot og pyntes ofte om kvelden lille julaften. Julegavene, små og store presanger pakket i fargerikt julegavepapir, legges ofte under treet, både i Skandinavia, der gaveutdelinga skjer julaften, og i angloamerikanske hjem, der gavene åpnes om morgenen juledagen. 
Det har lenge også vært vanlig «å gå rundt juletreet» på julaften eller under andre sammenkomster i romjula. Familiemedlemmer og gjester tar hverandre i hendene og danner en ring rundt treet, går rolig rundt det mens de synger julesanger, enten det er julesalmer eller sangleker. På juletrefester med mange deltakere er det ikke uvanlig å danne flere ringer av mennesker.
Det er vanlig å beholde juletreet til like over nyttår, men sjelden lenger enn til trettende dag jul da julepynten høstes og treet kastes. Siste frist for å rydde jula bort er 13. januar, da «tjuende dag Knut jager jula ut».








Julestrømpe har lange tradisjoner i Skandinavia, spesielt fra tiden før det ble vanlig å få besøk av selveste julenissen. En lang strømpe eller sokk ble hengt opp på kvelden julaften, slik at nissen i løpet av natta kunne legge i godteri og andre småting som barna fikk da de sto opp på juledagsmorgenen. Etter krigen ble det imidlertid mer vanlig å få julenissen på besøk om julaften.
I senere tid har tradisjonen med julestrømpe dukket opp igjen, men nå ble strømpa hengt opp på sengestolpa kvelden lille julaften. Julestrømper på juletrefester og slikt har vært vanlig, selv om strømpa som oftest har blitt byttet ut med poser.
Kilder: Wikipedia og utklipp fra ukeblad, tekst Torill Kunz
xxx

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hyggelig at du tar deg tid til å legge igjen en hilsen.
Det setter jeg veldig pris på!
Alle kommentarer vil godkjennes før publisering.