Maria Magdalena, parfymens beskytter

Maria Magdalena, parfymens beskytter

Selvom kvinner naturligvis kan ha brukt duftmidler lenge før, er den eldste parfymen vi kjenner til, fra det 5. dynastiet i Egypt, fra 2498- 2345 f. Kr. I en grav fant arkeologer parfymeflasker som fremdeles luktet av restene etter de opprinnelige, velduftende oljene.
Et veggmaleri fra 18. dynasti, 1570-1293 f. Kr. viser en spesiell form for egyptisk parfyme. Noen kvinner på fest har ved begynnelsen av festen fått en kjegle med duftende fett på hodet. I takt med at festen skrider fram, og selskapet kommer i løftet stemning, smelter fettet og renner gjennom håret, ned i hodebunnen, på kroppen og klærne.
Den parfymerte kjeglen har trolig vært lagd av talg tilsatt harpiksene myrra og virak og planten bukkehorn.

Som regel ble parfymene basert på dyre- eller planteoljer tilsatt duftstoffer som aknel eller oregano. Denne måten å framstille parfyme på ble videreført av grekerne og senere av romerne. Men etter Romerrikets fall gikk bruken av parfyme i glemmeboka. De duftende parfymene dukket først opp igjen i Frankrike i renessansen og hadde sin storhetstid under Ludvig 15.
Men da var det mer vanlig å lage parfyme av alkohol tilsatt vann og duftstoffer. Bruk av såpe var ukjent på den tida! I dag kan parfymer inneholde mer enn 100 forskjellige duftstoffer for å skape en helt eksakt duft.

Klipp: Illustrert vitenskap 14/96

 

 Maria Magdalena en tegning av Leonardo da Vinci

 

 

En gruppe franske arkeologer hevder at de har funnet en parfymekrukke som likner på dem som ble brukt av kvinnen som Bibelen forteller vasket Jesus sine føtter med det lange håret sitt.
Arkeologene kom over denne store krukka da de holdt på med utgravinger i byen Magdala, på vestbredden Genesaretsjøen, nå okkupert av israelerne som kaller den Migdal. Krukka som ble funnet i et svømmebasseng, var veldig godt bevart, og funnet regnes som veldig betydningsfullt! Navnet Magdalene betyr fra Magdala.
Maria Magdalena kan ha brukt en tilsvarende parfyme da hun vasket Jesus føtter.

Caravaggios Maria Magdalena malt i 1597,   

henger nå i Doria Pamphilij galleriet, Roma, 

122,5x98,5 cm

Caravaggio har malt Maria rett før hun kommer til å helle ut litt parfyme for å ofre den. Magdalenas attributt er en liten krukke fylt med den velduftende oljen nardus som på latinsk er kjent som Pliny Natural History XXI.70. Den kommer sannsynligvis fra den indiske ørkenplanta Nardostachys jatamansi, også kalt spikenard. Planteolja er gyllen eller har en farve som Magdalenas hår.

Kilde: http://traumwerk.stanford.edu/philolog/2009/03/caravaggios_mary_magdalene_ult.html

Kilde: http://magdalenesmusings.blogspot.com/2006/09/costly-perfume-mistaken-identity.html

 

Indisk  spikenard

http://www.oller.net/spikenard.htm

Boka "Parfymen" av Patrick Süskind fra 1985 handler om jakten på den helt spesielle duften. Den er blant de bøkene som har satt dypest spor hos meg!

Se også: http://magdalhnh.blogspot.com/2009/01/woman-with-alabaster-vial.html
xxx