torsdag 5. mars 2015

Haptikeren





Haptikeren er ”deltakeren”. Han eller hun engasjerer seg mer følelsesmessig i motivet og fokuserer gjerne på detaljer som er av betydning. Den haptiske typen bygger mindre på det visuelle innrykket, og i større grad på andre sanseopplevelser som for eksempel berøringssansen.
De som er typisk visuelt anlagte, synes å betrakte tingene ute i rommet som objektive tilskuere, og det faller derfor relativt lett for dem å observere perspektiv med forkortninger, overskjæringer, lys og skygge. Tidligere da visuell realisme var billedkunstens høyeste mål, var det disse som ble anerkjente tegnebegavelser. Det som særpreger de ikke-visuelle eller haptiske, er at kroppskontakt og forestillinger om kroppskontakt spiller en vesentlig rolle for bildeuttrykket. Det de opplever gjennom bevegelser og berøring, blir strekest vektlagt i bildet, og det er rimelig å anta at de tenderer til å oppleve seg selv som sentrum i den romlige tilværelsen.





En amerikansk kunstpedagog, Viktor Loewenfeld, som for mange år sida gjorde en undersøkelse basert på en analyse av uttrykksformen i tegninger utført av barn og ungdom, kom til det resultatet at nesten halvparten av forsøkspersonene viste mer eller mindre klart visuelle tendenser, og noe mindre enn fjerdeparten ble klassifisert som haptikere. Resten av forsøkspersonene viste ingen klar dominans, verken av visuelt eller haptisk uttrykk. Haptikerens jeg-sentrering av romsopplevelsen kommer også til uttrykk hos Loewenfeld i det han kaller "haptic space", der tingene får en billedromlig orientering slik at de sees fra den siden haptikeren opplever dem - eller for å bruke Loewenfelds ord i boka Creative and Mental Growth: "Everything is focused around the Self".
Farvebruken hos de to nevnte typene kan også være forskjellig. Mens den visuelle gjerne forsøker å skape dybdevirkninger med farver og lyse/mørke flater som er mer eller mindre basert på naturobservasjon, vil haptikeren helst velge sine farger på et følelsesmessig grunnlag.




Om en sammenlikner billeduttrykket hos disse to typene, vil haptikeren utmerke seg som den mest ekspressive, en egenskap som må oppvurderes, så sant bildet er et ærlig og gjennomført arbeid. Kritikk for "gal" tegning eller grell farvebruk vil her gjøre mer skade enn nytte. Nøkkelordet må være stimulering - ikke korrigering - og for den typiske haptikers vedkommende betyr dette bl.a. å motta informasjon om det aktuelle emnet både gjennom synet og kontaktsansene, noe som det ofte vil være mulighet for når det dreier seg om ting i nærrommet. Kilde

Haptikerne fokuserer gjerne på detaljer og lar seg i større grad påvirke av andre sanseopplevelser enn den rent visuelle. Kilde




Den visuelle typen er 47% og den haptiske typen er 23 %, sånn omtrentlig.
Den visuelle typen tar rollen som tilskuer, med analytisk evne i framstilling av perspektiv
og nyansering av lysvirkninger og viser en utvikling mot stadig større naturalisme og objektivitet. Denne tilnærminga  belønnes av skolesystemet fordi det er lettere for hun eller han å lære å lese, analysere og syntetisere.
Den haptisk typen tar rollen som deltager, er subjektivt og emosjonelt engasjert, og helheten forsvinner til fordel for detaljene.
Farvene brukes emosjonelt, rene og sterke i store flater uten skygge og perspektiv.
Den utprega haptiske opplever mindre av verden gjennom synet og føler seg derfor oftere
fram med hendene enn den visuelle. 
Dette kan skape problemer med å lære å lese og forså sosiale relationer, kanksje også problemer med å innordne seg. En haptiker må bygge sin verden opp stykke for stykke, veldig konkret fordi abstraktsjoner er vanskelige.
Fra starten sanser og erkjenner barn overveiende gjennom egen kropp og har derfor pr.definisjon en haptisk erkjennelsesform. Først i 14 årsalderen har den intellektuelle utviklingen vanligvis innhenta den konkret opplevede og forestilte sansingen.
Vår kultur stimulerer dette ytterligere gjennom passiv observasjon og lytting. Bare 
det utprega haptisk barnet vil bevare denne formen for erkjennesle.
I kunsten er det de to typene representert gjennom stilhistorien med ekspresjonismen og realismen.





- Farvekvaliteten:
 - Valg av farvekontraster, mengde, styrke og plassering. Den ses i denne sammenhengen
kun som sjatteringer og svartleggning med blyanten.
Framheve detaljer, beskrive forskjellige i nivåer, danne forgrunn/mellomgrunn/bakgrunn eller antyde en stemning med stemningsskapende elementer.
- Komposition:
 * Symmetri, repetisjon/gjentakelse av to elementer speilvendt på hver side av en akse.
* Balanse, likevekt mellom tegningens deler, harmonisk fordeling på flata.
* Rytme, gjentakelse av et tegneelement
etter en regel, f.eks. stor - liten.
* Perspektiv, linier mot et forsvindingspunkt, dybde som skrålinjer inn i et bilde, linjeføring.
* Overlapping, hvor noe tegnes skjult bak  noe annet.
* Planhøyde, blanding av å tegne forfra og ovenfra. 
* Strektegning, ting eller personer tegnes med en enkel strek 
* Flate, ting eller personer tegnes i omriss, statisk
* Utbretting, ting eller personer tegnes fra flere sider på samme tid
* Blandingsteknikker
- Bevegelseselementer:
* Bevegelse vises ved personens måte å gå eller stå på eller på bruken av armer eller ben.
* Fartstreker eller gjentakelse av den samme personen i nye posisjoner.
Kilde



Sensorisk persepsjon eller haptisk persepsjon er en aktiv utforsking.





Det haptiska sinnet (fra det grekiska ordet for å røre). Den information som vi får fra denne opplevelsen kalles haptisk perseptsjon. Kilde

Gibson (1966) definerte det å være en haptisk personlighet på følgende måte:  "The sensibility of the individual to the world adjacent to his body by use of his body". Evnen til ved følelser, berøring og kroppsbevegelser å tilegne seg informasjon.

Bildene er tatt etter en økt -  elevene holder fortsatt på med modellering. Hodene blir riktig fine!


Hva er skjønnhet?




Skjønnhet, betegner generelt en egenskap ved naturen og ved kunstgjenstander som er opphav til en følelse av velbehag - et sentralt begrep i estetikken.Kilde

Skjønnhet har opptatt oss mennesker til alle tider uten at vi egentlig har noen felles referanser om hva det er, og hvordan vi oppfatter fenomenet.

Det er mange forskjellige kilder for skjønnhet - et vakkert ansikt, et pittoresk landskap, en stor symfoni er alle eksempler på skjønnhet som stammer fra sanseopplevelser. Men det finnes andre, svært intellektuelle kilder til skjønnhet. Matematikere beskriver ofte matematiske formler i emosjonelle vendinger og opplevelsen av matematisk skjønnhet har ofte blitt sammenlignet med opplevelsen av skjønnhet avledet av kunst.
Et attraktivit ansikt er et svært sterkt sosialt signal. Det kan påvirke partnervalg og andre sosiale relasjoner. I studien jeg viser til er det brukt event-relatert funksjonell magnetisk resonans imaging (fMRI) for å undersøke områder av hjernen som reagerer på attraktive ansikter. Det viser seg ellers som enten et nøytralt eller "mildt lykkelig" ansiktsuttrykk. Attraktive ansikter produserer en aktivering av medial orbitofrontal cortex (OFC) som er den delen av hjernen som påvirker stimulus / belønningenverdien. Responsene kan ytterligere bli forsterka av et smilende ansiktsuttrykk, noe som tyder på at et attraktivt ansikt gir økt medial OFC aktivitet hos den som smilet er retta mot.
Denne delen av hjernen "lyser opp" når vi opplever skjønnheten i et kunstverk eller et musikkstykke også.
Studien tyder på at en egenskap som alle kunstverk har til felles, er at de fører til aktivitet i det samme området av hjernen. Dette støtter synspunktene til David Hume og andre som mener at skjønnhet er knytta til betrakteren snarere enn til objektet.

"Spørsmålet om hvorvidt det er egenskaper ved gjenstander som gjør dem vakre eller ikke, har vært debattert i århundreder av kunstnere og kunstfilosofer, men uten at det har kommet en adekvat konklusjon," sier professor Semir Zeki fra Wellcome Laboratorium for nevrobiologi ved UCL (University College London).

"På samme måte har spørsmålet om vi har en abstrakt følelse for skjønnhet," det vil si en som vekker den samme kraftige følelsesmessige opplevelsen i oss uansett om kilden er, for eksempel, auditiv eller visuell. 

Til sammen 21 frivillige fra ulike kulturer og etnisk bakgrunn vurderte en rekke malerier eller utdrag av musikk som vakre, likegyldig eller stygge - så ble de ført inn i en fMRI-skanner som skulle måle aktiviteten i hjernen.

Professor Zeki og kollega Dr Tomohiro Ishizu fant at et område på forsiden av hjernen som kalles den mediale orbitofrontal cortex, den delen der gleden og tilfredsheten skapes, var mer aktiv når de lyttet til et musikkstykke eller ble vist et bilde som de tidligere hadde vurdert som vakkert. Derimot ble det ingen reaksjon når de ble vist kunstverk de tidligere hadde vurdert som 'stygge'.

Medial orbitofrontal cortex har tidligere vært knyttet til opplevelse av skjønnhet, men dette er første gang at forskere har vært i stand til å vise at det samme området av hjernen aktiveres for både visuell og auditiv skjønnhet. Dette innebærer at skjønnhet faktisk eksisterer som et abstrakt begrep i hjernen.




Medial orbitofrontal cortex var ikke den eneste regionen som ble aktiveret av skjønnhet. Som forventa var den visuelle cortex (som reagerer på visuelle stimuli) mer aktiv når de så på et maleri enn når de lytta til musikk, og vice versa for den auditive cortex.

Aktiviteten i en annen region - nucleus caudatus, i nærheten av sentrum av hjernen - økte i forhold til den relative visuelle skjønnhet av et maleri. Nucleus caudatus er tidligere blitt forbundet med romantisk kjærlighet, noe som tyder på en nevral korrelasjon mellom skjønnhet og kjærlighet.

Professor Zeki legger til: "Nesten alt" kan betraktes som kunst, men bare verk som gir aktivitet i medial orbitofrontal cortex, vil kunne kalles vakker kunst.

Han etablerte i 2007 et program for forskning i det nye feltet 'neuroaesthetics' på jakt etter det nevrale og biologiske grunnlaget for kreativitet, skjønnhet og kjærlighet. Forskningen kombinerer vitenskap, kunst og filosofi for å kunne gi svar på grunnleggende spørsmål om hva det vil si å være menneske.

Selvom matematikk kanskje ikke synes å være en kilde til skjønnhet sammenligna med naturens undere, kan elegante formler være vakre for noen.
I en studie ved University College London ble matematikere vist en rekke likninger de tidligere hadde vurdert i forhold til en skjønnhetskala (Zeki et al., 2014).
Studiens hovedansvarlige, professor Semir Zeki, forklarte:
"Skjønnheten i en formel kan forbindes med enkelhet, symmetri, eleganse eller uttrykk for en uforanderlig sannhet. For Platon var, den abstrakte kvaliteten på matematikk, det ultimate høydepunktet for skjønnhet. "
Likningen kalt 'Eulers identitet' er konsekvent rangert som en av de vakreste:






Forskerne fant ut ved fMRI skanning at når matematikere så på de vakre likningene, ble den samme delen av hjernen aktivert som når folk ser på vakker kunst eller lytter til vakker musikk.
Funnene kunne bringe nevrologer nærmere forståelsen av det nevrale grunnlaget for skjønnhet, et konsept eller en sammensetning som er overraskende vanskelig å definere.

Granskingen av matematisk skjønnhet tillot forskerne å prøve ut en hypotese om hvilken betydningen kulturens rolle og læring i estetikk har. Forskerne hypotese var at mens folk uten musikalsk eller kunstnerisk erfaring, vil kunne sette pris på Beethovens og Michelangelos verk, ville bare de som forstår meningen bak visse matematiske formler, finne dem vakre.*

For å teste denne hypotesen, viste forskerne også likningene til en kontrollgruppe av ikke-matematikere. Resultatene viste en mindre følelsesmessig reaksjon i deres hjerner. Men studien viste at sjøl uten å forstå alle likningene, viste funnene at noen av deltakerne anså formler som vakre, kanskje på grunn av formen, symmetrien eller andre estetiske kvaliteter.

Matematikere sier de ikke er overraska over funnene. «Når jeg ser en vakker matematisk konstruksjon, eller et fantastisk intrikat argument med presise logiske slutninger som brikker i et bevis, føler jeg det på samme måten som når jeg ser kunst som forbløffer meg," sier matematiker Colin Adams fra Williams College i Williamstown, Massachusetts. Daina Taimina, en matematiker ved Cornell University i Ithaca, New York, sier at vakre matematiske resultater "høres ut som en melodi". For meg er likningene vakre hvis de har en elegant løsning eller kan føre til uventede, overraskende resultater."

Å forstå akkurat hva skjønnhet er, og ikke minst hva som gjør en ting vakker, er ikke lett. Skjønnhet er ikke bare noe behagelig som bringer lykke. Triste ting, tross alt, kan være vakre. "Det er opplevelsen av skjønnhet i smerte," sier Zeki. Ta Michelangelos Pietà, en statue av Jomfru Maria som holder den døde Jesus Kristus i armene. "Det er trist, men også veldig vakkert."

Noen forskere stiller spørsmål om skjønnhet er for komplisert til å bli fanget opp av en fMRI-skanning. "Begrepet skjønnhet er en distraksjon til moderne nevrovitenskapelig etterforskning", sier hjerneforsker Bevil Conway av Wellesley College i Wellesley, Massachusetts. "Den litt arogante bruken av dette begrepet i fMRI-studier viser en uvitenhet om studiet av skjønnhet gjennom filosofiens historie." Conway sier han er tilhenger av Zekis arbeid og at funnene i studien er interessante. Men samspillet mellom belønning, beslutningstaking og følelsesmessig reaksjon som utgjør hjernens respons på skjønnhet, er en for enkel idé. "At det bør være noen felles mekanismer for det komplekse samspillet som er ansvarlig for det å verdsette skjønnheten, er et verdifullt bidrag, men det gir ingen innsikt om hva som utgjør skjønnhet."
Zeki og hans kolleger innrømmer at skjønnhet er ikke helt definert, men mener at  studiene kan føre til en dypere forståelse av ideen. "Spørsmålene vi må stille er: hvilke nevrale mekanismer tillater oss å oppleve skjønnhet," sier Zeki. "og hvorfor er en likning vakker?»
Dette skal jeg komme tilbake til....

Studien fant, for eksempel, at skjønnheten i likninger ikke er helt subjektiv. De fleste av matematikere var enige om hvilke likninger som var vakre og hvilke som var stygge. Eulers identitet, 1 + eiπ = 0, ble konsekvent rangert som den mest attraktive likningen. 
På bunnen kom Srinivasa Ramanujan uendelige serie for 1 / π mest stygg.

Folk som setter pris på skjønnheten i matematikk, aktivere den samme delen av hjernen når de ser på en estetisk tiltalende formel som andre gjør når de verdsetter kunst eller musikk, noe som tyder på at det er et nevrobiologisk grunnlag til skjønnhet.
"Det er interessant å lære om at opplevelsen av skjønnhet avleda av en svært intellektuell og abstrakt kilde som matematikk, korrelerer med aktivitet i samme del av den emosjonelle hjernen som den som stammer fra mer sensoriske, perceptually baserte kilder."

Professor Zeki la til: "Vi har funnet ut at som med opplevelsen av visuelle eller musikalsk skjønnhet, er aktiviteten i hjernen sterkt knyttet til hvordan intense mennesker engasjerer seg - selv i dette eksempelet hvor kilden til skjønnhet er ekstrem abstrakt. Dette besvarer et kritisk spørsmål i studien av estetikk, det som har vært debattert siden klassisk tid, nemlig om estetiske opplevelser kan kvantifiseres.

Zeki og en kollega på Wellcome Laboratorium for nevrobiologi ville å se om de kunne finne felles hjernemønstre i mennesker fra ulike kulturer når de observerte ting som de beskrev som vakre. I studien med 10 vestlige europeere, fire japanske, tre kinesere, to indere og to amerikanere fikk de vurdere 60 malerier og 60 musikalske komposisjoner til å være vakker, stygge eller inspirerende ikke mer enn likegyldighet. Så ble de utsatt for stimuli igjen mens forskerne registrerte deltakernes hjernemønstre via fMRI (funksjonell magnetisk resonans).

Deltakerne fikk 16-sekunders glimt av maleriene eller høre 16-sekunders klipp av musikken de skulle vurdere. Reaksjonen på det de hadde vurdert som vakre samsvarte med en like sterk gnist av aktivitet, ca 15- til 17-millimeter.

Medial orbitofrontal cortex har tidlig vært knytta til oppfatningen av skjønnhet - så vel som til glede, verdi og vurdering. Men denne nye studien avdekker et mer nyansert bilde av den enkeltes oppfatning av hva skjønnhet er på tvers av ulike medier. Og funnene tyder på at selv om definisjonen av "kunst" kan være vairabel, er hjerneprosesser i forbindelse med "skjønnhet" uavhengige.

"Et maleri av Francis Bacon, for eksempel, kan ha stor kunstnerisk verdi, men kan ikke kalles vakkert," sa Zeki. Men 'Endelig kan man se på det forhold, at det heslige tilsynelatende kan fremstilles som skjønt." (.E Kant) Kilde
Vakker musikk syntes å anspore hjernens sentrum raskere enn hva visuell kunst gjorde, og hvert medium aktiverte sine respektive sensoriske regioner (de auditive og de visuelle).

Men billedkunst syntes å ha en spesiell effekt på hjernen. I tillegg til den mediale orbitofrontal cortex, utløste vakre malerier også reaksjoner i nucleus caudatus som regnes å være knytta til følelser av romantisk kjærlighet. Denne biologiske forbindelsen gir "en interessant nevrale kommentar på tradisjonell vektlegging gjort i verdenslitteraturen på forholdet mellom kjærlighet og skjønnhet," bemerka forskerne.

Paralleller til tidligere funn om den mediale orbitofrontal cortex tyder på at det kan være "en intim kobling i hjernebarken når det skal tas stilling til verdier, begjær og skjønnhet," skriver de.

Zeki og hans medforfatter, Tomohiro Ishizu, legger til at det som oftes er ansett som vakkert faktisk har felles kjennetegn (symmetri, balanse, harmoni, etc.). De har imidlertid ikke løst den flere hundre år gamle diskusjonen: "hvilke egenskapene er det som skaper skjønnhet?" - den vil fortsetter å være en gjenstand for debatt," skrev de.
Opplevelsene deltakerne fikk da de betrakta såkalt fæle malerier eller hørte stygg musikk, anspora handling i somatomotor cortex og amygdala, noe som tyder på at hjernen har svært ulike prosesser for ulike typer evaluering (positive versus negative).

Se:
http://www.nrk.no/norge/fant-verdens-eldste-smykke-1.512656
http://www.nettavisen.no/nyheter/utenriks/fant-verdens-eldste-smykke/666717.html
http://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/verdens-eldste-smykke-er-funnet/213299.html
http://news.nationalgeographic.com/news/2007/06/070607-oldest-beads.html



Det er ikke underlig at verdens eldste smykke er laga av skjell, en "perle" som er produsert av et av verdens mest primitive dyr. Nummer 20 i rekka.

Denne posten er nummer 1 i serien som omfatter skjønnhet.

Kilder:

* PS jeg er litt usikker på om det er likningen, altså omrisset/formen, i seg sjøl der den framstår med tall og tegn - eller om det faktisk er utgangspunktet eller resultatet av formelen som skaper skjønnhet. Eks.  er det 2⫪r eller O som er vakker?
For meg er det sirkelen, altså utgangspunktet, resultatet eller det formelen matematisk beskriver! DS

Vårens første krokus slo ut i dag, hvilken skjønnhet!








søndag 1. mars 2015

Tyristien




Jeg trossa vær og vind og tok meg en tur i skauen. Bare 50 meter fra der jeg bor, går stien.. som nå var blitt til en bekk, innover!




Slik fortsatte det til jeg tok av til venstre og opp på fjellet. 




Her åpner det seg, og det ble bare store pytter å forsere.




Myra har gitt vannet en nydelig oransj farve.




Naturens egne kunstverk.
Tyri er furuved som er gjennomtrukket av harpiks. Det er kjerneveden som omdannes til tyri, når treet dør og ytterveden råtner konsentrerer harpiksstoffene seg i kjernen og danner tyri. Dette er den vanlige formen for tyri som blir brukt som råstoff til tjæreproduksjonen, gamle furustubber blir da samlet og brent i ei tjæremile. Det dannes også tyri når ei furu blir såret, kvaen er jo treets forsvarssystem, treet øker da kvaeproduksjonen ved såret og skiller ut store mengder kvae for å hindre at sopp og insekter gir infeksjon. Veden i og rundt såret blir dermed metta av kvae og omdannet til tyri. Det er det samme som skjer når furua får tyritopp (ramtopp, brannaks) Det er to typer rustsopper Endocronartium pini og Cronartium falccidum, som forårsaker tyritopp.
Tyrien brenner meget godt med en rolig mørk flamme. Den er ettertraktet peis - og bålved og lett å få fyr på selv når det regner. Ulempen med tyrived er at den soter mye. Tidligere ble tyri brukt til fakler, og treski ble ofte impregnert ved røyking over tyriflammer.



Landskapet forandrer seg rask fra fjell til sumpland. Over meg blåste det kraftig i trekronene.




Et gammelt falleferdig utsiktstårn er sikkert spennende å utforske for barna som ferdes her nå. Dette var sønnenes lekeplass.




Ned i mørket og turen nærmer seg vendepunktet.




Skogbunnen er ganske variert fra hardt til mykt underlag, godt for føttene til en turgåer...




Og litt utfordringer ala balansekunst i Mesternes mester!





Luehjelm og sokker




Snart storesøster Saga med pappa Magnus sin lue som oldemor strikka til han. Nå strikker Besta maken til lillebror etter same oppskrift.




Her er en annen oppskrift fra Drops sine sider: 

Rille (frem og tilbake på p):
1 rille = 2 pinner. 1.p: Rett, 2.p: Rett.

Tubestrikk: * 1 m r, legg garnet foran arb (mot deg), ta 1 m løs av som om den skulle strikkes vrang, legg garnet bak arb igjen (fra deg) *, gjenta fra *-* på alle p. Det blir nå en rundstrikket snor.

LUE:
Legg opp 33-38-42 (46-50) m på p 2,5. 
Strikk riller samtidig som det økes 1 m i høyre side og felles 1 m i venstre side slik: 
1.p (= rettsiden): 2 r, 1 kast (= 1 økning), strikk til det gjenstår 4 m og strikk 2 r sm, 2 r. 2.p (= vrangsiden): Strikk rett (kastet strikkes vridd rett, dvs strikk i bakre del av m istedenfor fremre del av m). 
Gjenta disse 2 p til arb måler 5½-6-6½ (7-8) cm. Deretter felles det 1 m i høyre side og økes 1 m i venstre side slik: 

Rettsiden: 1 r, ta 1 m løs av p, 1 r, trekk den løse m over, strikk til det gjenstår 2 m, lag 1 kast, strikk 2 r. 

Vrangsiden: Strikk rett (kastet strikkes vridd rett). 
Gjenta disse 2 p til det er strikket enda 5½-6-6½ (7-8) cm. Fortsett å øke 1 m i høyre side på hver 4.p og felle 1 m i venstre side på hver 2.p til arb måler 15½-16½-17½ (18-19) cm fra oppleggskanten. Sett en merketråd i hver side av arb. Fortsett slik: Fell 1 m i høyre side på hver 4. p og øk 1 m i venstre side på hver 2.p. til arb måler 20-21-22 (22-22) cm. Videre felles 1 m i venstre side på hver 2.p og økes 1 m i høyre side på hver 2.p. til arb måler 25½ -27-28½ (29-30) cm. Nå felles 1 m i høyre side på hver 2.p og økes 1 m i venstre side på hver 2.p til ferdig mål = 31-33-35 (36-38) cm. Fell av.
Montering: Bakhodet på luen = den siden av arb som har 2 hele spisser og 2 halve spisser. Den midterste av de 3 hele spissene i motsatt side av arb (= den butteste spissen) går ned i pannen foran. 
Sy luen sammen kant i kant med små sting slik: Sy sammen på bakhodet ved å sy første halve spiss sammen med første halvpart av første hele spiss. Videre syes andre halvpart av første hele spiss sammen med første halvpart av andre hele spiss. Deretter andre halvpart av andre hele spiss sammen med den siste halve spissen. Til slutt syes luen sammen midt bak. 

Knytebånd: Legg opp 4 m på p 2,5. 
Strikk Tubestrikk – se forkl over. Fell av når båndet måler ca 16-18-20 (22-24) cm. Strikk 1 bånd til på samme måte. Sy fast et bånd nederst i hver spiss i hver side.

http://www.garnstudio.com/lang/no/visoppskrift.php?d_nr=s9&d_id=19#pattern_content
http://www.garnlunden.no/downloadable/download/sample/sample_id/18/




Dette er også bilder av sokker fra et gammelt ukeblad, men jeg syntes avsluttinga på sokkene til høyre, med å strikke en egen såle, var tungvint, så jeg fant ut at jeg avslutter slik :
Etter de 7 rillene:  felles på hver 2.p slik til ferdig mål: strikk 5 (4, 3, 2, 1) m, så to sammen på beg og to sammen før de siste 5 (3,1) m på slutten av arb  (midt bak på hælen) og strikk 2 m rett sammen på hver side av de 5 (3, 1, 1, 1) midterste m. (tærne). Sy maskene sammen fra to pinner med maskesting midt under foten. 

http://strikkemaske.blogspot.no/2015/03/djevellue-og-beanie-i-friske-farger.html

Apropos strikkehistorie


og ikke minst reiseplanene våre som er omtalt i innlegget Ikke postlagt til planlagt tid, er det beleilig å fokusere på noe som hendte i går kveld. Mange av kveldene som før gikk med til å forfatte innlegg til bloggen, går nå med til strikking av barne- og dukketøy, aktiviteten er på topp. Herren i Huset derimot leser bøker, spiller ordspill, øver sangtekster og ser på TV. 
I går sa jeg litt spøkefullt, men også med litt alvor at han kunne begynne å strikke slik som mennene i starten på strikkekulturen her til lands. Se innlegget om strikkingens historie.
Hadde ikke det vært en god idé, sa jeg, så kunne du designe luer og selge dem på Frimarkedet i Gamlebyen....  Jeg skal hjelpe deg å legge opp, så er det bare å strikke i vei!
Jeg klarte ikke å overbevise han helt. Han er ingen Arne eller Carlos.
I dag tidlig tok jeg fram gårsdagens Dagblad til frokosten. Dette møtte meg midtveis i avisa: 





Og jeg måtte si at det ordtaket så jeg først da. Men Herren i Huset hadde lest artikkelen og visste hva det dreide seg om,




og det er jo nettopp dit vi har planer om å reise til høsten. Tenk om han kunne svare bekreftende på spørsmålet fra tolken: Kan du strikke? Se artikkelens start!




I tillegg til å se at menn strikker, er det flere interessante kulturopplevelser å ta del i. Lista er lang. Øverst står  Machu Picchu.

Tradisjonene    


I dag er det nok en dag med ulende vind rundt hushjørnene. Veggene knaker, en blanding av regn, sludd og haggel pisker mot vinduene. Det er surt ute... Kanskje våger jeg meg ut for å ta et friluftsbilde - bare for å holde mitt eget løfte om at hvert innlegg skal inneholde et slikt.
Det er blitt litt for mange unntak allerede.