mandag 22. desember 2014

Papa Panovs juledag", av Leo Tolstoj!






Det var julaften, og selv om det fremdeles var ettermiddag, hadde lys begynt å dukke opp i butikkene og husene i den lille russiske landsbyen, for den korte vinterdagen var nesten over. Glade barn pilte hjem og bare dempede lyder av skravling og latter sev gjennom lukkede skodder.

Old Papa Panov, landsbyen skomaker, gikk utenfor butikken sin for å ta en siste titt rundt hjørnet. Lyden av lykke, lysene og den svake, men deilige lukta av julematlaging minnet ham om den siste jula da hans kone og barna fortsatt levde. Nå var de borte. Han var vanligvis i godt humør, men de  små latterrynkene bak de runde stålbrillene, var ikke å se nå.  Han gikk inn igjen  med faste skritt, satte for skoddene og sette en kanne kaffe på den varme  komfyren. Så, med et sukk, satte han seg ned i den store lenestolen sin..

Papa Panov lese ikke ofte , men i kveld trakk han fram den store, gamle familiebibelen far bokhylla, og sakte førte han en pekefinger under linjene, han leste juleevangeliet. Han leste hvordan Maria og Josef, trøtte etter den lange reisa til Betlehem, og at de ikke fant rom for dem på herberget, slik at Marias lille baby ble født i fjøset.

"Å, kjære, å, kjære!" utbrøt Papa Panov, "hvis bare de hadde kommet hit! Jeg ville ha gitt dem min seng og jeg kunne ha dekket babyen med lappeteppe mitt for å holde ham varm."

Han leste videre om de vise mennene som hadde kommet for å se Jesusbarnet, og som ga ham flotte gaver. Papa Panov ansikt falt sammen. "Jeg har ingen gaver som jeg kunne gi ham," tenkte han dessverre.

Så lyste ansiktet hans opp. Han la ned Bibelen, stod opp og strakte de lange armene sine høyt opp til hylla i det lille rommet. Han tok ned en liten, støvete boks og åpnet den. Inni var det et perfekt par små skinnsko. Papa Panov smilte med tilfredshet. Ja, de var så fine som han hadde husket- de beste skoene han noen gang hadde gjort. «Jeg skal gi han dem," besluttet han, mens han forsiktig satte dem bort, og han seg ned i stolen igjen.

Han var trøtt nå, og jo lenger han leste jo trøttere ble han. Skriften begynte å danse foran øynene hans, slik at han lukket dem, bare for et øyeblikk. Kort tid etterpå sov Papa Panov.

Og mens han sov drømte han. Han drømte at noen var i rommet hans, og han visste med en gang, slik man gjør i drømmer, hvem personen var. Det var Jesus.

"Du har ønsket at du kunne se meg, Papa Panov," sa han, "så se etter meg i morgen. Det er juledag, og jeg vil besøke deg. Men se nøye, for jeg forteller deg hvem jeg er."

Når  Papa Panov endelig våknet, ringte kirkeklokkene, og en tynn lysstripe skinte gjennom skoddene. "Velsign min sjel!" sa Papa Panov. "Det er juledag!"

Han sto opp og strakte seg, for han var ganske stiv. Ansiktet hans ble fylt med lykke for han husket drømmen. Dette ville bli en veldig spesiell jul tross alt, for Jesus ville komme for å besøke ham. Hvordan ville han se ut? Ville han være en liten baby som på den første jula? Ville han være en voksen mann, en tømrer- eller den store kongen, Guds Sønn? Han måtte se nøye, hele dagen, slik at han kjente ham igjen, men han kom.

Papa Panov satt på en spesiell kanne kaffe til  julefrokosten sin, tok ned skoddene og kikket ut av vinduet. Gata var tom. Han så ingen andre enn han som feide veien. Den så elendig og skitnen ut som alltid. Hvem ønsket å jobbe på første juledag - og i rå, kald og bitter tåke som denne morgenen?

Papa Panov åpnet butikkdøra, en tynn strøm av kald luft seg inn. "Kom inn!" ropte han muntert over gata . "Kom inn og få litt varm kaffe for å holde ut kulden!"

Mannen som feide, så opp, knapt i stand til å tro sine egne ører. Han ble kjempeglad for å kunne legge ned feiekosten og gå inn i varmen. De gamle klærne hans dampet forsiktig i varmen fra ovnen, og han gnidde de røde hendene sine rundt det varme kruset som han drakk av.

Papa Panov så på ham med tilfredshet, men likevel flakket blikket hans mot vinduet. Han ville ikke gå glipp av å se han som skulle komme.

"Venter du noen?" spurte feieren til slutt. Papa Panov fortalte ham om drømmen sin .

"Vel, jeg håper han kommer," sa feieren, "du har gitt meg en julestemningen jeg aldri forventet å få. Jeg vil si at du fortjener at drømmen din blir oppfylt." Og han smilte faktisk .

Da han hadde gått, satt Papa Panov på kålsuppe, deretter gikk han til døren igjen, og så ut på  gata. Han så ingen. Men han tok feil. Noen kom.

Jenta gikk så sakte og rolig, klemt inn til husveggene. Det tok en stund før han la merke til henne. Hun så veldig sliten ut, og hun barpå noe. Da hun kom nærmere, kunne han se at det var en baby, pakket inn i et tynt sjal. Ansiktet hennes var så trist, og det lille ansiktet til babyen var såvidt synlig.  Papa Panov gikk ut til dem.

"Vil ikke du kommer inn," ropte han, sa han idet han tok et skritt fram  for å møte dem. "Dere trenger litt varme ved bålet og hvile."

Den unge moren lot han vise henne inn og bort til lenestolen. Hun sukket høyt   av lettelse.

"Jeg skal varme litt melk til babyen," sa Papa Panov "Jeg har hatt egne barn -jeg kan mate henne for deg." Han tok melken fra ovnen og matet babyen fra en skje, og varmet samtidig de små føttene ved ovnen.

"Hun trenger sko," sa skomakeren.

Men jenta svarte: "Jeg har ikke råd til sko, jeg har ingen mann til å tjene penger. Jeg er på vei til neste landsby for å søke etter arbeid."





Plutselig for tankene gjennom hodet på Papa Panov. Han husket de små skoene han hadde sett på i går kveld. Men han hadde jo tenkt å gjemme dem til
 Jesus. Han så igjen på den kalde lille føtter og bestemte seg.
Prøv disse på henne," sa han, og overlot barnet og skoene til moren. De vakre små skoene passet perfekt. Jenta smilte lykkelig og babyen klunket av glede.

"Du har vært så snill mot oss," sa jenta da hun skulle gå. "Måtte alle dine juleønsker gå i oppfyllelse!"

Men Papa Panov begynte å lure på om hans helt spesielle juleønske skulle gå i oppfyllelse. Kanskje han hadde gått glipp av besøket? Han så spent opp og ned gata. Det var nok av folk nå, men det var ansikter som han kjente igjen. Det var familier som kom på besøk til naboene. De nikket og smilte og ønsket ham god jul! Eller tiggere - og Papa Panov skyndte seg innendørs for å hente varm suppe og en stor bit brød til dem, så skynte han seg ut igjen i tilfelle han han ville gå glipp av en ukjent.

Mørket kom altfor tidlig. Når Papa Panov gikk til døra og anstrengte han øynene sine, for han kunne ikke lenger skimte de forbipasserende. De fleste var hjemme og innendørs nå likevel. Til slutt gikk han sakte tilbake til rommet sitt, tok for skoddene, og satte seg trøtt ned i lenestolen sin.

Så det hadde vært bare en drøm likevel. Jesus hadde ikke kommet.

Så med ett visste han at han ikke lenger var alene i rommet.

Dette var inegn drøm for han var lys våken. Først så han for seg en lang strøm av folk som hadde kommet til ham den dagen. Han så igjen den gamle feieren, den unge moren og ungen og tiggere han hadde matet. Da de passerte, hvisket de: «Har du ikke sett meg, Papa Panov?"

"Hvem er du?" ropte han forvirret.

Da svarte en annen stemme han. Det var stemmen fra drømmen hans, stemmen til Jesus.

"Jeg var sulten, og du ga meg mat," sa han. "Jeg var naken, og du ga meg klær. Jeg var kald, og du varmet meg. Jeg kom til deg i dag i alle dem du hjalp og ønsket velkommen."

Alt ble rolig og stille. Bare lyden av den store klokka som tikket. En stor fred og lykke syntes å fylle rommet, fylte Papa Panov hjerte,  så han sang og lo og danset av glede.

"Så han kom tross alt!" var alt han sa.


http://www.santasearch.org/texts.asp?Do=4&TextID=1434

søndag 21. desember 2014

4.adventssøndag




I alt virrvarret i stua med julepynt og diverse utover bord og gulv, er overgangen fra fotoapparatet til datamaskinen blitt fullstendig borte... og dermed ingen bilder foreløpig på posten.
Vi måtte til tre juletreutsalg før Saga og helst jeg ble fornøyde med greinene, bredden og høyden  (det ble kanskje i det laveste laget, men det ble viktigere med et pent tre enn tre til taket!) - og så måtte det ikke være for bredt nede ved stammen. Det er grenser for hvilken størrelse juletrefoten vår kan bære.
Vi endte opp med et av de to siste grantrærne bonden hadde igjen--- og alle trær blir fine med pynt på. Neste år tar vi med oss øks i skauen og hogger et sjøl.




Fire lys tennes i dag med smaken av kakemenn, hjerter og stjerner. Sjølbakt er velbakt. Nå vet jeg hva jeg skal lokke med når jeg vil ha Saga på besøk, nemlig kakebaking. Ho er en riktig kjøkkenskriver.




Klementiner er juleknask av den beste sorten!








Norske tradisjoner; Ølbrygging



På selve solvervsdagen, 21. desember, 
skulle ølet være ferdig og kunne smakes på.



Juleøl er som oftest et mørkt og alkoholsterkt øl som blir solgt ved juletider, og er en tradisjon som strekker seg mer enn 1500 år tilbake i tid.
Brygging av øl til jul er i  Norge en tradisjon som strekker seg tilbake til viktigtida. Det har til tider vært påbudt for alle større gårdsbruk å brygge juleøl og dele med naboene. Straffen kunne være så streng som å miste gården, og bli landsforvist. Maten var mindre viktig (kjøtt var ikke engang tillatt i fastemåneden desember, sannsynligvis bare fisk og det het derfor tidligere å «drikke jul» i betydninga «feire jul» jfr. Haraldskvedet. Gulatingsloven påla bøndene å brygge øl. Hadde han ikke brygget på tre år, kunne han risikere å miste alt han eide, halvparten til biskopen,og halvparten til kongen. I de siste hundre årene er imidlertid tradisjonen med hjemme- og gårdsbrygging i stor grad blitt overtatt av kommersielle bryggerier. Det tradisjonelle juleølet fra bryggeriene var et sterkøl med alkoholstyrke som ekpsortøl og bokkøl, dvs fra 4,75 % og høyere.Kilde 




På vei til Hvaler for å kjøpe julegaver...over Stokken var sola i ferd med å gå ned.





Om vørterølbrygging sies det at ved rett temperaturskal humleog gjær settes til, så skal det kaukes (hoies og gaules) for å skremme bort onde makter som kan ødelegge brygget.
Kilde: VG,19.des

For den som ønsker å få mer innsikt i kultur rundt øl og ølbrygging, kan det være nyttig å gå inn på disse sidene:
http://ostfoldmuseene.no/ukategorisert/juleforberedelser-og-tradisjoner-olbrygging/
Juleølet
http://tradisjoner.no/text30.html
http://www.arild-hauge.com/mead.htm
http://henning58.wordpress.com/2013/01/26/hvorfor-kaller-man-ikke-ol-for-bjor-i-norge/
http://de.wikipedia.org/wiki/Altskandinavische_Feste

lørdag 20. desember 2014

Gammel juletrepynt og symboler




Oversikt over symbolikk rundt juletrepynt

Teksten beskriver den kristelig tolkningen av symbolet.
Det eviggrønne treet - Det skulle beskytte mot vinteren, mørkets makt og overnaturlige krefter. Fremdeles legger vi granbar utenfor døren til jul. Treet symboliserer også liv og vekst.
Lysene - Symboliserer Jesus - ”Verdens lys”. Bruken av lys går tilbake til før-kristen tid.
Stjerna – Symboliserer stjernen som sto over Betlehem (Matt.2.9).
Antall spisser på stjernen kan ha ulik betydning. En stjerne med fire spisser minner om formen på et kors. En stjerne med fem spisser, et pentagram, kan minne oss om Jesus fem sår på korset; i hendene, føttene og i siden. En stjerne med seks spisser, et heksagram, kan symbolisere Davidstjernen, som vi finner i Israels flagg.
Kulene – Symboliserer Jorden og Guds Kjærlighet til den. (Salme 24.1)
Halmfigurer - Symboliserer halmen i krybben.
Halm ble sett på som hellig og hadde overnaturlig kraft. Figurer og stjerner av halm skulle gi fred i huset. Vi henger fuglenek på stolper og inngangsparti.
Lenkene - Symboliserer brorskap. Englene var de første som forkynte budskapet til hyrdene på marken.
Lenkene skal minne oss om å vise solidaritet og samhold. Ingen lenker er sterkere enn det svakeste leddet.
Englestiger – Symboliserer higen oppad.
Det var vanlig med stiger laget av papirremser.

Glitter -Glitrende pynt ble utviklet i Frankrike på 1500-tallet, opprinnelig som dekorasjon på uniformer. Koppertråder ble trykket ut i tynne strimler og valset flate. Produksjonsmetoden var lenge en godt bevart hemmelighet. Glitter er blant den eldste juletrepynten.


Fuglene er fra da svigermor var lita jente!



Fugler - Symboliserer Den Hellige Ånd 
Symboliserer tanken om det gode.
Fisker - Et gammelt kristent symbol.
Korset- Juletrefoten ble tradisjonelt formet som et kors for å minne om Jesu død på korset. 
Fra gammelt av er dette et beskyttende tegn og en praktisk anordning for å få treet til å stå.
Hjerter- Symboliserer Guds kjærlighet.
Kurvene - Har form som hjerter og kan minne om Jesu kjærlighet til menneskene. Kurvene skal inneholde noe godt, akkurat som krybben en gang gjorde.
Det hevdes at den første julekurven ble laget av H.C. Andersen i 1860-årene. Julekurven han laget var en gave til Mathilde Ørsted, og den finnes i H.C. Andersens hus i Odense.
Flagg – Brukt i Norge helt fra juletretradisjonene ble etablert, i kjølevannet av at Norge ble selvstendig nasjon. Flagg ble mye brukt under 2. verdenskrig for å markere det nasjonale.
Kakefigurer – Symboliserer oblater og syndsforlatelse.
Godterier - Den vanligste pynten på norske juletre fra 1800-tallet var godterier, kakemenn og koner, julegeiter, epler, appelsiner, nøtter, rosiner, sukker og andre godter til å fylle opp i julekurven (av halm eller papir).
Figurer -Stjerner, kors og blomster laget av tinn som pynt til juletreet, kom i salg fra slutten på 1700-tallet.


fredag 19. desember 2014

En Nordsjøjul



Herren i Huset er med i gruppa Foghorn som for femte jula på rad inviterte forrige fredag på en annerledes julekonsert på byens kulturhus. I år må jeg nøye meg med å nyte den på opptak siden jeg rakk akkurat å komme til at dørene ble stengt.
De har fått så gode kritiker at det nok blir en til neste år også. Folk storkoste seg like mye i salen som på scenen.
På denne konserten var Foghorn utvidet med Stein Arne Rimhaug på trompet, og et svensk par, Emma Johanson på fløyter og Carl Nyqvist på fele, - og vokalgruppa Christin, Marthe og Miriam, de er fast bidrag på alle julekonsertene, se Trad Sessions facebookside.
Neste år skal jeg ikke ha annet fore på denne kvelden!



Juletulipanene





Jeg har aldri vært den som har pynta med tulipaner til jul. Derimot har jeg lagt min elsk på tulipaner på nyåret som et tegn på lysere tider. Buketten skal helst være i mange farver som blanda drops.
Rett behandling gjelder uansett om det er jul eller midtvinters, og her er noen gode og nyttige råd for å få lang glede av tulipanene.

Kjøp tulipanen i knopp, men pass på at knoppene har farve.
Ta tulipanene ut av papiret, men behold plasten på et par timer.
Snitt tulipanene rett over.
Sett tulipanene i en ren vase med lunka vann.
La dem stå kjølig i fem til ti grader et par timer.
Ta plasten av og sett buketten i ti centimeter kaldt vann med holdbarhetspulver
Sett blomstene kjølig hver kveld.





Legenda om tulipanen har jeg skrevet om før også, men en god historie kan ikke gjentas for ofte!

Under antikken bodde det i Persia et ungt par. De var lykkelig forelska og trodde at verden lå åpen foran dem, en verden helt uten sorger og elendighet.
Men en dag ramma tragedien dem. Den unge jenta ble tatt til fange og drept av landeveisrøvere. Den unge mannen kjempa en desperat kamp for å beskytte sin elskede, men måtte gi tapt. I sin fortvilelse over tapet av av den unge jenta som en dag skulle ha blitt mora til barna hans, red han utfor et stup og døde i fallet.
Der blodet fra mannen rant ned i jorda, vokste det opp noen vakre, røde blomster som ingen hadde sett før. Det var de første tulipanene.
Blomstene hadde fasong som likna en turban og fikk derfor det persiske ordet for turban, Toliban, som navn.






torsdag 18. desember 2014

Julas mange ansikter




Her har den eldste sønnen lekt seg for noen år tilbake, fant tegningene under en opprydding. De er verdt å publisere på bloggen!




Dette skrev han før han starta på skolen!






onsdag 17. desember 2014

Julegaver -hvor kommer skikken fra?







Skikken har sin opprinnelse langt tilbake i historien. I den romerske kulturen ble åkerbruksguden Saturnus feira med offringer og fest 17. desember. Festen varte i fem dager, samfunnet stoppa opp, og folket levde i festrus. Slavene fikk lettere kår for en stakket stund og ble overrakt gaver fra sine herrer. Jfr. skikken med gaver fra gårdsherrene til husmennene i Norge.
Etter hvert kom en av de romerske kalenderfestene ved nyttår til å bli den dominerende gavefesten i året. Det ble sett på som spesielt lykkebringende å motta en gave første januar, og alle forsøkte derfor å gi bort noe for å få en gjengave..
Nyttårsgavene antok et slikt omfang at kirkefedrene i kristen tid fordømte skikken fordi de mente at den førte til stort sløseri.
Kanskje en idé å forby dagens julegaveskikk også av samme årsak!
Noen hundre år etter Kristi fødsel ble jula lagt til 25. desember, og nyttårsaftens gaveskikker ble i stor grad overført til den nye høytidsfesten. Skikken med julegaver var kjent over store deler av europa - også i Norge i høymiddelalderen, og gavene besto ofte av mat eller penger.
Protestantiske  prester ønska på 1500-tallet å gi gavene symbolsk  verdi og knytte dem nært til Kristus-skikkelsen, og de starta med sin innsats en prosess som etterhvert førte til at alle fikk gaver til jul.
Julegaver i den formen vi kjenner dem i dag, er en skikk som så mange andre - fra Tyskland. Embetsmenn og forretningsfolk fra de øvre sosiale lagene i samfunnet i Norge snappet opp denne tradisjonen gjennom sine kontakter med kontinentet, og fra dem forplanta skikken seg utover på landsbygda via prester og lærere.
Da er det kanskje på tide at vi lærerer underviser i hvordan jevne ut de sosiale skillene og minske forbruket i jula. Det ligger en oppgave å venter der....
Kilde:Østfoldsavisa,nr.13 2014

Saturn (latin: Saturnus) er en gud i den gamle romerske religionen og mytologien. Saturn er en sammensatt figur på grunn av sine mange framtoninger og lange historie. Han var den første guden for Kapitol, kjent siden de eldste tider som Saturnius Mons, og ble sett på som en gud forgenerasjoner da folk levde lykkelige uten lover og regler, i rikdom og fred, med blomstrende landbruk, periodisk fornyelse og frigjøring. Senere kom han også til å bli guden for tiden.I templet hans på Forum Romanum ble statskassa og kongejuvelene oppbevart. Hver desember ble han feiret på det som kanskje er den mest kjente av alle de romerske festivalene. Originalt pågikk festen i bare et døgn, men senere utvidet til en uke. Festen var munter, veldig lik den nordiske julefeiringen. Rettergang og skoleundervisning ble stansa, og folk samla seg hjemme, slavene fikk fri eller for anledningen ble likestilt med sine herrer. Mange sendte hverandre gaver, spilte terningspill om bagateller, og det hersket et visst fritt språk. Gavene kunne bli betydelige som fra keiseren til embetsmennene, men var oftest små, av halvglemt symbolsk art som vokslys og småfigurer. 
Romerne identifiserte Saturn med den greske Kronus.Mytene om han ble tilrettelagt for latinsk litteratur og romersk kunst. Spesielt ble Kronus rolle i slektsforskning av de greske gudene overført til Saturn. Så tidlig som under  Livius Andronicus (3. århundre f.Kr.), ble Jupiter kalt sønn av Saturn.
Hovedtempelet for Saturn Ops lå ved oppgangen til KapitolForum Romanum Dyrkelsen av Saturn ble i år 217 f.kr. omdannet etter greske riter. Saturn var far til Veritas.

Saturn hadde to hustruer som representerte ulike aspekter ved guden. Navnet på den andre kona var Ops, tilsvarende greske Rhea som betyr "rikdom, overflod, ressurser."  Ops var opprinnelig partneren til Consius (mulig en variant av Saturn). Den første kona var Lua, gudinne for "ødeleggelse, oppløsning", som fikk fiendenes våpen blodig ødelagt i krig. Soldatene ofra derfor krigsbytte til henne. Kilder
Han er ofte avbilda mens han spiser  sitt eget barn. Det kan være en allegori på rollen som guden for generasjoner.
Saturns føtter ble ellers i året holdt bundet i ull, men under festen han ble løslatt som en feiring av den gylne tida som var før Saturn ble styrta.



tirsdag 16. desember 2014

Jula i gamledager på landet i Østfold






En viktig regel gjaldt før i tida: til jul skulle det gjøres grudig husvask- over alt, fra innerst til ytterset, i  skap og skuffer.Tinnfat, kobber og messing skulle pusses og gnis skinnende blanke, og det skulle brygges  juleøl. Det kommer jeg tilbake til den 21. desember på bloggen.
Slaktinga skulle foregå å voksende måne. Skinka skulle saltes og og henges til tørk på stabburet, innmaten males og bearbeides til pølser og 
Lefser, flatbrød og grisla brød ble bakt på takker i bryggerhuset.
Sjølve julekvelden var ekstra travel. Alle sto opp i otta for det var mye som måtte gjøres klart for kvelden.
Kvinnene tok fjøsstellet og sto for matlaginga, mens gårdgutten og usmannen hodgde ved. I juledagene skulle det nemlig ikke hogges eller bæres ved ved, for mellom jul og nyttår rådde juleroa.
I løpet av formiddagen skulle rugbrød, hvetebrød og "godtebrød" bakes. De ferske brødene ble lagt på julebodet og fungerte som pynt hele helga.
Nyttårdagen tok de det øverste av brødet og gravde det ned i kornbingen hvor det lå til våren kom.
Sittende på plogstyret skulle da kjørekaren ete litt av godbrødet, og så gi resten til hestene.
Spesielt i Spydeberg ble denne skikken holdt lenge i hevd. Det skulle gi styrke og kraft til hestene i våronna.
Til dugurs juleaften serverte de mølje: flatbrød bløtt opp i suppekraft med ribbefett over, krydra med salt og pepper. Alle som var tilknytta gården, skulle være til stede under måltidet og det ble skålt i akevitt og de ønsket hverandre en god jul.
Husmannen fikk så årsoppgjøret og noe julegodt som han tok med hjem til sine.
Middagen besto som regel av fersk suppe med kjøtt og poteter i , og til ettermiddagskaffen skulle alle de sju kakeslagene smakes på.
Deretter ble treet pynta, alle badet og stelte seg før julefreden senka seg og kirkeklokkene ringte jula inn.




Julekveldsmaten besto som regel av risengrynsgrøt til forrett, så ble det servert ribbe, pølser, medisterkaker og surkål med øl og dram til. På bordet sto hjemmestøpte lys i en sjuarma stake, og aller helst skulle det også være sju vedslag som knitra i peisen. Bordet skulle være dekka av en linduk, og det fineste servise i huset settes fram.
Etter måltidet skulle bordet forlates som det var, ingen skulle rydde eller vaske opp. det hadde sin spesielle grunn. Det skrev jeg om i fjor!
Det var vanlig å avslutte dagen med å gå i fjøset og ønske dyra god jul. Hver av dem fikk en liten godbit  med hilsenen: "Et vel og drikk vel, for i kveld er det julekveld. Til slutt fikk nissen sin bolle med julegrøt, for folket gikk ut i vinternatta og inn under nyvaska sengetøy.

Kilde, Østfoldavisa, nr. 13, 2014