fredag 27. mai 2016

Grand finale - eller den spede begynnelse




Sesongen for vekst er nettopp starta, og haven utvikler seg dag for dag. Bildene viser den akkurat nå!
Noen av jorbærplantene er kommet med anlegg - og det lover bra for sommerens avling. Men hva slags plante er den med gule blomster? Den likner på en jordgubbe. Jeg fant den i grøftekanten ikke så langt fra der jeg bor... Den er nå planta i maturtebedet - inn til videre blir den der!
I maturtebedet ved kjøkkenterrassen skyter plantene i været, ringrosene jeg sådde er såvidt dukket opp av jorda. Alpeklematisen sprer blomstene sine som et bakteppe for bedet.




I Oasen er liljeblomstringen på hell, bare noen enkelte eksemplarer holder ennå stand.
Akeleiene  bretter kronbladene ut og sprer glede. Noen er i år plassert i krukker på kjøkkenterrassen.




Disse peonene får snart følge av de andre som nå står i bristeferdige knopper. I Frøyas opphøyde stjernebed har ennå ikke kattefotplanta funnet sin plass. Den trives godt med å stå i potta.




Malva spirer i medisinurtebedet.



Bringebærplanta jeg fikk av barnebarnet i fødselsdagsgave har ikke kommet i jord ennå.
Vi må finne den best egna plassen!




I rosebedet er de tidligste buksene overstrødd med vakre små roser.




Patioveggen med nye pelargionaer  tar form. Noen har allerede starta blomstringen.



torsdag 26. mai 2016

Naturlig helse, klipp




Med tanke på medisinurtebedet



Agurkurt, mjødurt, malurt


onsdag 25. mai 2016

Norsk kultur; Ilåt



Ilåt, av norrønt ílát (av late), er ein ting til å ha noko i. I delar av landet er ordet bruka om bytter, kar, posar og liknande. Andre stader, som Nord-Vestlandet og nordafjells, er det helst bruka om tarmar og magesekk bruka som ilåt for pølser. Eit ilåt sydd av vomma kan ein kalle eit vomilåt. Kilde
I denne har jeg tilbehøret til bunaden min. 

Etymologi: 

te å ha i. Dei sa før ein som hadde stor magji at han hadde so stort ilåt. Kilde
ilaot, eit ["i:lao:t] - normert ilåt  o
Del av vom som dei fylte blod og innmat i til pølser. Eigentleg sekk el. pose til å samla/bera noko i. Ølmheim har tydingi bidne som ikkje vert fullt (AIS). Av 'lata i', norrønt ilát.
Kildenoko til å «læta» (ha) ting i, t.d. ein sekk eller «hit» (s.d.) eller kjerald Kilde



Tine er tradisjonelt eit større eller mindre ilåt eller ei øskje som ein kan oppbevara eller bera ting i. I Noreg har ulike typar tiner vorte nytta.Tradisjonelt vart tinene sveipa i tre, og kaketiner vart gjerne rosemåla, pynta med kolroser eller med karveskrud. Av andre typar kan nemnast ulltine til å ha ull i, smørtine til å ha smøri og fisketine til å ha fisk i. Kilde
Denne har jeg arva etter moren min. For det meste har jeg oppbevart garn i den. 





tirsdag 24. mai 2016

Om å dele




Ordtak/sitat:
Lykken dør når den ikke deles.

Kanskje det er på tide å starte strikkinga nå, så blir vottene ferdige til kulda setter inn igjen..



Lånt bilde, klikk

Søkeord: Kjærestevotter
Pintrest: https://no.pinterest.com/Stricksuse/handschuh/




mandag 23. mai 2016

Primstaven, ST.DECIDERIUS, dagen i dag


Om jeg ikke kan skilte med en fugleunge i dag, kan jeg imidlertid vise ferske bilder av en rådyrunge som mesker seg med nye skudd i rosebedet.


I hager forekommer en del feieskader på busker og trær, samt beiting på krokus og tulipaner om våren. Ved ekstra stort beitetrykk kan rådyr også ta stemorsblomster, roseskudd og mange andre hageplanter. Kilde

Rådyr er folivorer (bladspisere) og klassificeres ligesom kaniner som "browser"/concentrate selectors, dvs. de foretrækker de plantedele, hvor flest næringsstoffer er koncentreret, ofte bladspidserne. Kilde
Men tulipanene på den andre siden av huset har jeg heldigvis fått ha i fred!

Dagen i dag
Erkebiskop av Vienna, Frankrike, ble myrda i 607 av dronning Brunhilda av Austrasia og hennes tilhengere, og er blitt ansett som en martyr. Han ble født i Autun, døpt Desideriu, men er også blitt kalt Didier. Som biskop beskyldte han dronning Brunhildis barnebarn for umoral. Hun anklaga han for hedenskap, og han ble irettesatt av pave Gregor den store for sin interesse for hedenske klassiskere uten at det fikk noen konsekvenser. Desiderius ble forvist fra hans sete til en øy i elva Saone. Han ble drept da han vendte tilbake fire år senere på Saint-Didier-sur-Chalaronne.-sur-Chalaronne. Kilde Les mer

Han er æret som en helgen i den katolske kirke med sine festdager den 11. februar og i den østlige ortodokse kirke 23. mai. 

Merke på primstaven: Fugleunge
Jeg har hatt øynene oppe for fugleunger den siste tida, men ingen har foreløpig kommet seg ut av redene, tydeligvis, for jeg har ikke sett noen!
Det skjer visst først i midten av juni! Hvorfor er en fugleunge da merket på primstaven for denne dagen?
Jo, av den enkle grunn at denne dagen ikke er avmerka på vår primstav!
Primstaven på facebook
Merkedager i mai



søndag 22. mai 2016

Det blir kanskje kiwihøsting i år!




For første gang har kiwi-treet kommet med blomster i drivhuset. Det blir spennende å se om bier eller humler gjør jobben sin med pollinering.
Treet kjøpte jeg i 2010, se gammelt innlegg. Fruktene er modne i oktober!


lørdag 21. mai 2016

Klosterpeon



Hagepraten om Klosterpeon
Re: Klosterpeon orm » 11 Jan 2016, 20:49 
Humilis: lav, liten, uanselig, ydmyk - står det bl.a. i min latin-danske ordbok. Denne er fylt da, uten at det trenger å bety noe. Bladene er litt annerledes. Den finnes svært få steder i landet, står det. Ser ikke ut til at vi kommer lenger. Denne tenker de er spredd ved at bemidlede folk, som hadde prydhager, har delt med sine undersåtter. Kanskje har også undersåttene benyttet seg av lommefrø. Folk flest hadde jo ikke prydhager og bøndene dyrket bare slikt som kunne spises, men det kan vel være at noen lot seg besnære av denne flotte blomsten. Jeg vet heller ikke når det ble vanlig med inneblomster i vanlige folk sine stuer. Sikkert før de anla blomsterhage. Kanskje kunne det være en gave til kona. Bare spekulasjoner.
Re: Klosterpeon orm » 12 Jan 2016, 01:17
Ja, de fleste av de rikeste hadde gårder i tillegg til annen forretningsdrift. De hadde sikkert vært utenlands og sett blomsterhager der. Vi ser jo at på Hvam gård hadde de denne 'bondepeonen' som de er litt usikre på om er en officinalis el. humilis. De spekulerer på om den kan ha kommet fra Ullevål gård (J.Collet) da Hvam hadde forretningsforbindelse m. denne og peonen også fantes på Ullevål.
Det som står om humilis her En liten bondepeon med røtter i det ukjente kan ikke stemme for bladverket er helt anneledes siden de på siden er smale, spisse og slette, men på min peon er bladene runde og buklete.

Bildene er tatt i går kveld og i dag tidlig

23.mai

Eller kanskje det ikke er klosterpeon jeg fikk? Kan dere være Old Faithful?
Røde peoner

Ørten slag
Mer
Ulike slag