fredag 25. april 2014

Blomstrende fredag; Våren hos meg




Må lykken deg følge hver dag som går,
  må livet ditt bli som en blomstrende vår.





I fjor blomstra det ingen påske- eller pinseliljer under magnoliatrærne i Oasen. Jeg trodde det var frosten som hadde vært for hard mot dem, og håpa at denne våren ville de stråle igjen, men nei, bare to anlegg til blomster er å se. Våren for to år sida var utrolig vakker. Det blir nok en del løker som skal i jorda til høsten. Godt jeg har oversikten over alle slaga.
Vinteren i fjor tok også det rosa magnoliablomstertreet. Det skyter med nye skudd fra langt nede på stammen. Håper det kommer seg....







torsdag 24. april 2014

Floral Love; Hvitveis




Hvitveisen gror rett på utsiden av kjøkkenvinduet.





Den enkle glede





Den enkle glede
er lett å finne,
en stille lykke,
et lite minne,
litt sol i høyden ved morgengry,
et gløtt av himmel - en vår på ny.
Ukjent


Fra Lykkeboka som jeg i 15-17 års alderen samla 
alt jeg kom over av poesi og annen tekst med
illustrasjoner om lykke. Jeg var nok mer opptatt av 
det da enn jeg er nå. Likevel synes jeg det er fint 
å dele bokas innhold med andre. Innholdet er bidrag
fra kjente og ukjente forfattere. 




onsdag 23. april 2014

Når bjørka får museører





Da stiger sevjen - naturens livgivende kraft som hvert år vekker naturen fra vinterdvalen.
I Norge har bjørka hatt stor nytteverdi opp gjennom tidene. Barken ga never til konting og takdekking og tradisjonsrike 'flettesekker'. Riset ble brukt til gryteskrubber og sopelimer. Bladverket var et viktig fortilskudd for dyra, mens asken fra bjørkeveden ga den beste luten for å gjøre tørrfisken om til lutefisk.
Bjørkas nye skudd egner seg til te eller kreativt dryss over maten. Bjørkesaft er en av barnas favoritter mens de voksne foretrekker bjørkevin.

Bjørkevin
4,5 liter bjørkesaft
200g hakkede rosiner
1 kg sukker
saften av to sitroner
1 pakke vanlig gjær

Kok opp saften snarest mulig etter tapping og tilsett sukker. Rør om til sukkeret er oppløst og la det småboble i ti minutter. Ha rosinene i rent kar og hell den kokende væsken over. Tilsett sitronsaften..
Start forgjæring i et glass. Når saftmassen er passe temperert, tilsettes gjæren. La karet stå tildekkea og varmt for å gjære i 3 dager. Tapp det så over på en 5 liters vinballong, sett på gjærlås og la stå lunst til gjærinen stanser. Tapp deretter om til ren krukker og la stå til bunnsfallet har lagt seg. Vinen helles deretter på sterile flasker og korkes. Lagre vinen kjølig. Den kan drikkes etter en måned, men blir best om den får lagre i minst et halvt år.

Veksten kom litt brått på denne våren med full sommervarme i flere påskedager.


Spring in the forest



tirsdag 22. april 2014

Blogg for kun å kommentere





Jeg var en stund lei av anonyme kommentarer, så jeg stengte muligheten for dem som ikke har blogg eller tilsvarende, til å kommentere, men nå har noen funnet en utvei eller smutthull til å kunne kommentere anonymt likevel. Hvorfor opprette og skjule seg bak en bloggkonto uten blogg?
To ganger har jeg opplevd at lenken fører tilbake til en "Om meg"-side som verken inneholder navn eller blogg. Her er det ingen opplysninger å hente.
Kan ikke disse personene være vennlige å fylle inn litt tekst, så det er mulig å få et inntrykk av hvem det er som skriver en kommentar, og som gir oss en anledning til å svare?
Jeg har svart og tilbakevist noen av påstandene i den ene av de to kommentarene denne personen har lagt inn, direkte i eget innlegg og tilhørende kommentarfelt...
Er det faktafeil i min informasjon, vil jeg jo gjerne rette det opp.
I dette tilfelle var det mest snakk om bruk av kildehenvisninger, noe jeg som regel er veldig ryddig i.
Som jeg sier til elevene, noen vil kanskje vite mer om innholdet og forske mer på den informasjonen som det henvises til i teksten. Da er det å kunne gå tilbake til kilden, verdifullt og nyttig.
Er det noen som tror jeg er ekspert på alt jeg skriver om, tar vedkomne fullstendig feil. Ansvaret for eventuelle skader informasjonen på bloggen min, kan føre med seg, må hver enkelt ta sjøl.
Jeg ønsker kun å være et suplement og en kilde til nysgjerrighet og vitebegjær- litt artig kunnskap, et alternativ til "smaltalk" som jeg heller er dårlig på.
De som søker mer sakelige opplysninger, må gå til mer pålitelige kilder enn blogger. Og ikke minst være kildekritiske. Minst tre sammenliknebare kilder for kontroll, er min anbefaling ved formelle tekster.
Blogg regner jeg som uformell. Jeg slutter meg til denne presiseringa som jeg fant på en side til Natural Standard: informasjonen utgjør ikke medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling.

Innlegg med kommentarene: Gratulerer og Sopp til farving


Gudinna Demeter






Jeg holder på med opprydding i permene mine på jobben for tida, og da sidene med En gudinne i hver kvinne-Hvilken type er du?, dukka opp... tenkte jeg... hvem er jeg? Teksten beskriver de ulike egenskapene til hver av gudinnene Athene, Afrodite, Artemis, Hera, Hestia, Demeter, Persephone, men den ga ikke eksakt svar på spørsmålet i tittelen.
For moro skyld tok jeg en test hjemme ... først etter å ha besvart både fornuftige spørsmål og helt tåpelige spøsmål, fikk jeg svaret. Jeg er Demeter. Svaret på hvilken årstid føler du mest for, ga nok utslaget. Det sies også at Demeter har introverte egenskaper.
For meg forbindels Demeter først og fremst med nytt liv gjennom datteren Persephone, altså foråret, da alt kommer til live igjen - til tross for at ho er gudinne for innhøsting! 
En annen test ga resultatet: Artemis! Det disse gudinnene hadde til felles, var omsorgen for barn.
Om Demeter 
Demeter er nært forbundet med årstidene. Hades hadde blitt forelska i Persephone, og spurte Zeus om å få gifte seg med ho, men Zeus var engstelig for at Demeter ville mislike det og avslo. Persephone ble derfor bortført av Hades og brakt til underverdenen. Demeter ble helt fortvila, hørte skrikene til Persephone, men fant ikke ut hvor de kom fra. Etter hvert fortalte Hecate Demeter at ho hørte skrik også, men at ho heller ikke visste hva som skjedde. 
En dag mens Persefone plukka blomster på en eng sammen med noen havstrømnymfer, så hun til sin overraskelse en vakker narcissus. Opp fra stilken vokste hundre blomster. Persephone ville  undersøke den nydelige blomsten nærmere. Den hadde en utsøkt duft som strømmet gjennom lufta. Ho bøyde seg ned for å plukke den, men fikk følelsen av at noe var galt. Så åpnet det seg en gapende sprekk foran føttene hennes, og Hades dukka opp fra dypet, sittende i sin strålende vogn trukket av fire svarte hester. Kilde
Demeter bestemte seg for å spørre Helios, solguden, om hjelp siden han var oppe på himmelen hele dagen og så stort sett alt. Helios endte opp med å fortelle Demeter om hva som hadde hendt.
Sorgen og sinnet over tapet av på datteren fikk Demeter til å forbanne hele verden. 
Det forårsaka den visse død for alle planter. Alt som vokste, visna og døde, og landet ble lagt øde. Zevs ble skremt og fant til slutt en løsning på problemet. Han sendte Hermes til underverdenen for å hente Persephone. Men fordi Persephone hadde spist seks granateplefrø under oppholdet i underverdenen, hadde Hades på et vis trollbundet henne. Zeus sendte Rhea for å forhandle om en avtale. Hades og Rhea ble enige om at Persefone skulle tilbringe kun seks måneder hvert år i underverdenen. I løpet av disse månedene sørger Demeter over datterens fravær, og ingen planter gror, men de får nytt liv igjen når Persephone er tilbake hos Demeter. 





I gammel gresk religion og myte er Demeter (Dimi ː tər /; Attic: Δημήτηρ Demeter; dorisk: Δαμάτηρ Dāmātēr) gudinnen for innhøstingen, gudinna som hersket over korn og fruktbarhet på jorda. Kulten til Demeter inkluderer Sito (Σιτώ), "hun av korn" som avler fram mat eller korn og Thesmophoros (θεσμός, Thesmos: guddommelig orden, uskreven lov; "phoros": Bringer, bærer), "Law-Bringer" som et tegn på den siviliserte eksistensen av et jordbrukssamfunn.

Selv om Demeter ofte bare beskrives som gudinne for innhøstingen, var Demeter også overhodet for "den hellige lov", og syklusen til liv og død. Demeter og datteren Persefone var de sentrale skikkelsene i de eleusinske mysteriene som er datert til før den olympiske gudeverden. Demeters tilhengere ble opptatt ved hemmelige seremonier der meningen kun var kjent av de innviede.
Det er det funnet to leirtavler skrevet i Linear B fra ca 1400-1200 f.Kr ved byen Pylos på Pelepones med teksten "to elskerinner og kongen" som kan ha sammenheng med Demeter, Persefone og Poseidon. Ceres er den tilsvarende gudinna i romersk mytologi.

Det er mulig at Demeters navn vises i Linear A som da- ma - te på tre dokumenter (AR Zf 1 og 2 , og KY Za 2), alle tre tilsynelatende skrevet for religiøse seremonier og alle tre bærer nettopp navnet (i- da- . ma - te på AR Zf 1 og 2 ). Det er lite som tyder på at Demeter vises som da- ma - te i Linear B på en mykensk inskripsjon der da- ma - te sannsynligvis refererer til " husholdninger ". På den annen side regnes si - til - po -ti -ni -ja , " Potnia av korn",  å referere til  forgjengeren hennes i bronsealderen eller at det kan være et annet navn for Demeter.

Demeter er gitt egenskaper som en mor har - det andre elementet i navnet hennes meter (μήτηρ ) er utleda fra proto-indoeuropeisk meh tér (mor). Allerede i antikken ble det ulike forklaringer på det første elementet i navnet. Det er mulig at Da (Δᾶ), et ord som ble Ge (Γῆ ) på attisk, er den doriske formen av De (Δῆ), " jord", det gamle navnet på CHTHONIC jord - gudinne, og at Demeter er " Mother - Earth ". Denne roten vises også i Linear B inskripsjon E - ne -si -da - o - ne , "jord - shaker " som et aspekt av guden Poseidon. Men DAi navnet til Demeter kan ikke enkelt likestilles med "jord ", ifølge forskeren John Chadwick. 

Forstavelsen De- kan ha sammenheng med Deo, et navn for Demeter som sannsynligvis er avledet fra den kretiske ordet Dea (δηά), jonisk zeia (ζειά) som betyr " bygg ", slik er Demeter en mor som sørger for mat generelt. Arkaisk kult knytter Demeter til en mannlig guddom (gresk : Πάρεδρος , Paredros) som fulgte den store gudinnen og har blitt tolket som en mulig sammenlikning med Poseidon. Demeter kan derfor være relatert til den minoiske Store Gudinnen. 

Et alternativ er at Proto - gjennom  indoeuropeisk etymologi er Potnia og Despoina hvor Des - representerer et derivat av PIE * dem (hus, kuppel), og Demeter blir forstått som  " mor i huset" (fra PIE * dems - MEH TER).

Ifølge den athenske retorikeren Isocrates var Demeters største gaver til menneskeheten, landbruket, spesielt dyrking av korn, og mysteriene som antyda håp i dette livet og livet etter døden. I Homers Odysseen var Demeter en blond gudinne med langt krøllete hår som var samla i et bånd. Demeters  oppgave var å lære bort å skille klinten fra kornet. 
Hesiod beskriver hynmene til Zeus-Chthonios og Demeter som bønn om hjelp til å få gode, sterke og mange avlinger.
Demeters attributter er valmue. Den rød blomsten trives og vokser blant bygg.
Andre blomster narcisser og cranes
Beskytter for bakere og de som drev møllene og malte korn.
Sterke sider: kjærlig mor - litt for bindende/beskyttende, utholdende og empatisk. 

Svakheter: depresjon, levde sitt liv gjennom datteren.
Hellige dyr: griser, slanger (vognen hennes ble trukket av to bevingede slanger). 
Hellige fugler: skrikende ugle, turteldue. 
Hellige planter: i tillegg til hvete og bygg, valmue. I templet i Eleusis hadde prestinnene valmuer som  emblem, og det ble servert myntete (kykeon)

Kyskhetstreet, røkelse, myrra og solsikker er også knyttet til Demeter.
Gir styrke og støtte til andre i krise, av kjærlighet uten forventning om belønning, unngår kompromisser. 






Kjennetegn: Strålekrone, også kalt stephane-krone (http://www.grisel.net/athens_museum.htm, http://clio.missouristate.edu/chuchiak/New%20Webpage%20Images/Women%20Jewels%20Clothes.htm) - En stephane (gammelgresk Στέφανος, Lat Stephanus = krans, dekorative krans bæres på hodet, krone) var en metalbue som var som et pannebånd, høyere på midten enn langs sidene. Det ble brukt på kvinner med håret frisert eller pynta med et slør som strakte seg ned bak ørene- og slør, gecko (salamander), byggaks, perlebånd og fakkel.

I Hesiods nedtegnelser er Demeter datter av Kronos og Rhea. Under bryllupet til Kadmos og Harmonia, lokka Demeter  Iasion til seg. De hadde samleie i en "pløyd fure" på Kreta, og hun fødte sønnen Ploutos. Datteren Demeter hadde med Zevs, Persephone, var dronning av underverdenen. Kilde

Et annet attributt er fakkelen som ble brukt under de eleusinske mysteriene som fant sted om natta. 
De eleusinske mysteriene var en gammel jordbrukskult som trolig går tilbake til den mykenske perioden (ca. 1600-1100 f.Kr.), og det antas at dyrkingen av Demeter starta på 1500 f.Kr. Ideen om udødelighet som er sentralt i synkretistisk religioner i antikken ble innført i senantikken. Mysteriene representerer myten om hvordan Hades, kongen av underverdenen, bortførte Persephone. Bortføringen deles i en syklus med tre faser:             "nedstigningen " (tap) , "søk" og " oppstigningen " der hovedtema er tilbakekomsten av Persephone og gjenforening med Demeter. Hvert fjerde (eller femte) år var det en stor festival under den greske storhetstida. Feiringer ellers ble holdt (holdes fremdeles) i mars og september/Boedromion hver år. Den spredte seg senere til Roma. Navnet på byen der festivalen fant sted, Eleusis, synes å være pre-gresk, og det har trolig noe å gjøre med Elysium, stedet for neste liv, og gudinnen Eileithyia, gudinne for fødsel.
Ritualene og seremoniene ble holdt svært hemmelig. Tilhengerne mente de ville få en belønning i etterlivet. De opphørte i 392. Det er mange malerier og biter av keramikk som viser ulike aspekter ved mysteriene. Siden mysteriene involverer visjoner og besvergelser av et liv etter døden, mener noen forskere at stimulerende midler var ingredienser i disse seansene.

Har jeg fått et navn som tilsvarer de egenskapene jeg i følge quizen skulle ha? 
Svaret kommer i et innlegg 11. juni!

mandag 21. april 2014

Mandagstema: Påskemat





Det går mye i appelsiner i påska - og denne er ingen unntak. Kvittlunsjen ble liggende urørt- det var så mya annet påskegodt!
Appelsiner går det mye av i påska, minst en hver dag per person. Det er hovedinntaket.

I dag er det restemat. Vi kommer nok til å leve på det resten av uka. Det handles inn så altfor mye til påskedagene. Må lagre for sikkerhets skyld... Butikkene er jo ikke åpne.... men det er gamle tanker som henger igjen. Nå er det nesten mulig å få tak i alt 24 timer i døgnet. Restemat kan både se fristende ut og smake godt. Heldigvis ble det ikke rester av restematen!




Langfredag ble det servert lammestek, påskeaften laskefiléer og påskedagen marinert kalkun. Både lammesteka og kalkunen var ved en feiltakelse kjøpt røka, noe kvinnesida i familien ikke setter særlig stor pris på.




Og.... påskekaka ble god til tross for mange skjær i sjøen under tilberedelsen! Se oppskrift her.
Påskebildene ellers kan etter hvert minnes på Livet i Lia -bloggen.



Hva skjedde med Maria Magdalena?


Inspirasjonen til akvarellen av Maria Magdalena er 
et glassmaleri i en kirke i en landsby i Sør-Frankrike.


Mange teorier florerer blant folk og ikke minst forfattere om hva som skjedde etter at følget trådte i land i Saintes Maries de la Mer omtrent 42 år etter korsfestelsen... Nye tydninger av gnostiske og koptiske evagelier setter også fantasien i sving. Den norrøne prekensamlingen Den islandske homilieboken fra ca. 1200 omtaler henne som Jesus´ venninne og ektefelle. Evangeliene beskriver henne som modig, tapper nok til å bli stående ved Jesus i hans tid med lidelser, forfølgelser og død.



Saintes Maries de la Mer besøkt i 2011 og 2012 

Det sies at Marias følge hadde med seg den hellige gralen fra Israel etter at Jesus var gravlagt. Den hellige gralen er i kristen mytologi en skål, kopp eller kalk som ble brukt av Jesus under det siste måltidet hans. Ifølge legenden brukte Josef av Arimatea den til å fange opp noe av Jesus´blod mens han hang på korset, noe som ga den mirakuløse egenskaper.
Maria Magdalena var en av kvinnene som sammen med Jesu mor Maria, sto ved foten av korset under korsfestelsen, og i henhold til Johannesevangeliet, den første som fikk se Jesus etter oppstandelsen. At Maria møtte Jesus i haven avslører ikke bare forholdet til han, men setter Magdalena i sentrum av oppstandelsens mysterier. 

Maria Magdalena i kirken i Rennes, 2014 

Mange europeiske legender forteller at Josef av Arimatea reiste med Maria Magdalena, broren Lasarus, Maximinus, en av Jesus´ elever og flere andre til Egypt etter korsfestelsen. Så seilte de videre over Middelhavet i en skrøpelig båt uten mast og ror til den sørlige kysten av Frankrike, til en by som nå er kjent som Saints - Marie -de -la -Mer. De kristnet Provence og trakk seg senere tilbake til en grotte ved Saint-Baume nær Marceilles hvor Maria Magdalena levde de siste tredve åra. Det betyr at Maria Magdalena kan ha blitt over nitti år.

 
Carcassonne, 2014

I 1971 undersøkte den britiske forfatteren og forskeren Henry Lincoln teoriene om  den kongelige blodslinja til Davids slekt, knytta til området rundt Rennes le Chateau.  Han er kjent for bøkene Holy Blood, Holy Grail - skrevet sammen med Michael Baigent og Richard Leigh. Rennes er plassert på en bratt fjelltopp, ca tjuefem mil fra Carcassonne, en imponerende middelaldersk by. I århundrer har den vært et knutepunkt på den gamle kristne pilegrimsveien som strakte seg fra Nord-Europa til Santiago de Compostela i Spania. 
22. juli feires Maria Magdalena i alle kristne trosamfunn. 
Jeg synes dette er spennende stoff sett ut fra et kulturhistorisk perspektiv, men lar meg ikke rive med av strømninger i tida som ønsker å finne forklaringer og tolkinger på tegn det vanskelig kan finnes noe bevis for.... ennå er det bare hypoteser og spekulasjoner!

Tradisjonen med påskeegg:

I århundrer har det vært vanlig for mange kristne å dele malte egg, spesielt på påskedag. Eggene representerer nytt liv! 
En legende om Maria Magdalena sier at etter døden og oppstandelsen til Jesus, brukte ho sin posisjon til å få en invitasjon til en bankett hos den romerske keiseren Tiberius . Da Maria Magdalena møtte ham, holdt ho et vanlig egg i hånden og utbrøt: " Kristus er oppstanden" !  
Keiseren lo, og sa at hvis Kristus var stått opp fra de døde, var det like sannsynlig som at egget i hånden ville bli rødt mens ho holdt det . Før han ferdig med å snakke, var egget i hånda blitt lys rødt. Maria Magdalena fortsatte å forkynne evangeliet til hele keiserhuset.

En annen versjon av denne historien finnes i Hellas. Det antas at etter korsfestelsen, satte Maria Magdalena og Jomfru Maria en kurv full av egg ved foten av korset . Der ble eggene farva røde av blodet til Jesus. Så tok Maria Magdalena dem med til Tiberius Caesar.
En litt annen variant er postlagt under tittelen Påskemarsinpan.

For dem som vil lese mer : 


søndag 20. april 2014

Lidelse, den sørgende Maria




Pieta.
Jeg har ikke klart å finne ut hvem som har malt dette, men det er utvilsomt malt i en prerafelistisk stil.
Noen som vet noe om dette maleriet?





Om preraphaelsitene
http://fraangelicoinstitute.com/2012/09/15/our-lady-of-sorrows-seven-sorrows-seven-graces/

Måtte bare ha med en tilsvarende  - bare med Jesus som liten!




lørdag 19. april 2014

Anatolya Eastar ble det ikke denne gangen, men kanskje senere!


Maleri av Ida -Marie Rakneberg Berntsen

Isthar, Eostre, Ostara, Eastar

Eostar er gudinne for daggry og begynnelse. Navnet likner på ordet for den kristne påska, fordi høytiden fikk navn etter den gamle hedenske gudinna for våren og gjenfødelse. Et annet navn er Ishtar, den babylonske gudinna for morgen- og kveldstjerner. Esther, den jødiske dronningen feires på vårfestivalen Purim for motet sitt.
En annen gudinne vi forbinder med vårjevndøgn er Kore, eller Persefone, dattera til Demeter, den greske gudinna for korn og vekst. I løpet av våren kommer Persefone tilbake fra underverdenen for å bli gjenforent med Demeter. En del av gudinna som har sovet hele vinteren, vokner opp når bakken blir varm om våren. Ho som har vært mor, jordmor og lærer gjennom hele vinteren ønsker nå sin egen datter velkommen tilbake. Kilde
Eostre stammer fra proto-germansk  Austro med rota awes- som betyr "å skinne", og er derfor nært knytta til det rekonstruerte navnet ewsṓs, som betyr daggry, på gresk "Eos", romersk "Aurora" og indiske "Ushas". Det moderne engelske ordet "påske" er den direkte videreføringen av gammelengelsk Eastre. Kilde

Noen forskere har knyttet skikker og bilder med harer til Eostre. Det har vært antydet at hennes lys som gudinnen av daggry, ble båret av harer. Ho representerte vårens fruktbarhet, kjærlighet og kjødelig nytelse som fører til fruktbarhet. 
Frøyas vogn, hevder Snorre, ble trukket av et par katter - dyr som i likhet med harer var identifisert med hekser.Kilde

Ordet påske stammer fra det hebraiske "Pesach". Det er opprinnelig en fruktbarhetsfestival (Genesis 2, 12). Pesach er brukt i betydningen "siste gang" eller forbifarten... Kilde

http://aratta.wordpress.com/2013/03/27/god-paske-gled-dere-2/
http://viltogvakkert.blogspot.no/2010/03/paske-hvor-kommer-navnet-fra.html