onsdag 10. februar 2016

Askeonsdag




Denne dagen er i kristendommen den første dagen i fastetida. Navnet kommer fra asken som blir til ved at palmegrener fra fjorårets palmesøndag blir brent kort tid før askeonsdag, gjerne sammen med tidligere års hellige oljer.  Kilde

I middelalderen møtte de botferdige i kirken iført botsklær og med aske i håret («i sekk og aske»), og senere har det vært skikk i den romersk-katolske kirken at alle troende kommer frem til alteret og presten tegner et kors på panna deres med aske av palmegreiner idet han sier: "Kom i hu, menneske, at du er støv og skal vende tilbake til støv" (Memento homo, quia pulvis es, et in pulverem reverteris), eller: "Vend om og tro på evangeliet". Kilde

Nå er det altså tid for å være ærlig og bekjenne sine feilgrep, skvære opp, gjøre det godt igjen og bli tilgitt.


Hipp, hipp, hurra! Bursdager på rekke og rad...


En gang en liten, nydelig gutt


Først ut er storebror. Hvis alle år hadde hatt like mange dager, ville lillebror ha blitt født på samme dato, ikke bare samme dag, lørdag før morsdag.
To ganger har jeg fått oppleve gleden av å ha en nyfødt gutt i armene mine på morsdagen, få forunt!
Begge har kreative yrker og får holde på med det beste de vet....

Februarblomsten er stemorsblomst. Blomsten symboliserer minner, tanker, trofasthet, ydmykhet og kyskhet. De ble gitt i gave i viktoriatiden og  formidlet budskapet «Jeg vil alltid være trofast". Blomsten er funnet i nyanser av blått, lilla samt gul og krem. Man må huske på at et eldre engelsk navn på planten er "heartsease"..... 
Det er en vill europeisk stemorsblomst som vanligvis har lilla og gule blomster. Det har gitt opphav til hybrider som de fleste kultiverte stemorsblomstene er blitt utviklet fra.





I England har denne blomsten alltid vært verdsatt høyt, først og fremst av kelterne og spesielt i middelalderen. Det ble sagt at ridderne av det runde bord ba stemorsblomstene om råd ved å tolke antall og form på strålene fra sentrum av blomsten: sju linjer (en heldig beløp) betydde troskap i kjærlighet. Legenden om stemorsblomst forteller at blomsten opprinnelig var hvit, men ble lys lilla der den ble gjennomboret av Amors pil. Det sies at du kan se en du er glad i ansiktet til en stemorsblomst. 
Selve navnet Pancy på blomsten er avleda fra det franske ordet pensee. Blomsten kan bringe fram tanker om den kommende kjæresten. Shakespeare kjente til betydningen av blomsten da han i En midtsommernattsdrøm, skrev han at den sovende Titania vil forelske seg i den første skapningen hun ville se når hun våknet takket være stemorsblomstjuice hun hadde fått i øynene mens hun sov (saften av den vil gjøre en mann eller kvinne forelsket i den første skapningen som de ser).  Stemorsblomsten går også under navnet Hjertets Ease, for det ble antatt at blomsten ville sikre kjærligheten til kjæresten din. Blomsten var en av ingrediensene i en keltisk kjærlighetsdrikk, fordi stemorsblomst skulle ha magiske kjærlighetskrefter. Kronbladene som er hjerte-forma, ble antatt å kurere de kjærlighetssorg. 
Stemorsblomsten er knyttet til St. Valentinsdag og har lenge vært en blomst som ble gitt til den elskede.Kilde

En blanding av stemorsblomst, ryllik, åkersnelle, lin, brennesle, legeveronika, gåsemure, jordbærblad, peppermynte, bjørnebær, og løvetann samt blomster fra kongslys og kamilleblomst kan brukes i en urtete som skal ha en styrkende virkning som kanskje kan fjerne melankolien som den også symboliserer.




tirsdag 9. februar 2016

Hvitetirsdag eller feitetirsdag med boller



Kaffebrenneriets fastelavnsbolle
Livs boller, mine boller ble spist opp torsdag! 
De hadde som vanlig melisglasur på toppen strødd med kokosmasse.

Dagen er også kalt grautatirsdag. Saltkjøtt og kålrotstappe sto ofte på menyen til middag.
På denne tirsdagen spiste folk hvit mat, melke- og melmat, f.eks. boller som en overgang til fastens magre kost. Tidligere ble bollene krydra med kummin og spist sammen med varm melk å drikke.
Boller av hvetemel var selskapsmat siden mel var en vare man ikke måtte sløse med på landet.Kilde
Fastelavnsbollene stammer trolig fra Tyskland tilbake på 1600-tallet. I Norge kjenner vi skikken med boller først fra begynnelsen av forrige århundre.
Bollene også kalt selma, bakes fremdeles i hele Norden i tillegg til landene i Baltikum Estland, Litauen, Latvia.
- Tirsdagen var sidste dag, man måtte spise hvidt brød, og derfor bagte man boller og fyldte dem med blandt andet sukater, pomeranser og rosiner. Og det er dem, vi i dag kender som fastelavnsboller.
- Man kogte oven i købet bollerne, inden de blev bagt, og derfor kunne de holde sig meget længe - helt op til et år.Kilde

Navnet Fastelavnsbolle (flertall, semlor) er et låneord fra tysk Semmel, opprinnelig stammer det  fra det latinske semilia som var navnet som brukes for den fineste kvaliteten hvetemel eller semulegryn. I den sørligste delen av Sverige (Skåne) og blant den svensk-talende befolkningen i Finland, er de kjent som fastlagsbulle, i Danmark og Norge er de kjent som fastelavn bolle (fastlagen og fastelavn er tilsvarende fetetirsdag ). I Skåne, opprinnelig en østlig dansk distrikt, er festen også kalt fastelann. I Finnland er de kjent som laskiaispulla, på latvisk som Veja Kukas, og på estisk som vastlakukkel. Kilde 

Mer om selma
Oppskrift
Det ble hvitetirsdagsmat i form av vaffel med is på meg i dag!






mandag 8. februar 2016

Blåmandag




På fastelavnssøndag var det vanlig å feste i stor stil, og dette fortsatte gjerne utover mandagen, slik at dagen etter hvert ble regnet som en fridag.

Tradisjonelt skulle alle håndverkssvenner ha fri hver mandag, «holde blåmandag». Svennelaugenes ukentlige møter ble nemlig lagt til mandag formiddag fordi all møtevirksomhet på søndager var forbudt i lang tid. I Norge ble blåmandag avskaffet ved håndverksloven 1839.
Dagen har sannsynligvis fått navnet sitt fordi kirken på denna dagen var kledd i blått, fastefarven.  Alteret i kirkene i middelalderen ble dekket med et blått stoff. Fastens liturgiske farve, fiolett, var så dyr at mange kirker hadde ikke råd til den og i stedet brukte blå farve. Skiftet til fastens farve skjedde mandag etter fastelavnssøndag, derav blåmandag.Kilde



søndag 7. februar 2016

Fastelavnsøndag




Fastelavnssøndag ble også kalt fleskesøndag, og var dagen for fråtsing. Skikken var at det skulle spises 9 ganger i hvert hjørne av stua, for dette skulle gi mat hele resten av året. Flesk og feit suppe med melboller var måltidet. Kilde

Under faste kunne folk ikke spise verken frukt, egg, kjøtt eller meieriprodukter, så det var om å gjøre å fylle maven med tungt fordøyelig karbohydrater og haugevis av kalorier!
I dag serveres gul ertesuppe med svineknoke og poteter, skikkelig god, gammel, norsk  bondekost på en grå og vindfull dag i starten av februar. Noen flere gulrotbiter kommer opp i gryta etter at suppa har fått kokt og godgjort seg en lang stund.





Det ble ikke ni porsjoner fire ganger, men fire fotografier av to porsjoner. Ikke skal jeg faste de kommende dagene heller, så et ekstra lager i kroppen er ikke nødvendig.






lørdag 6. februar 2016

Primstaven, ÅGOTSMESSE




ÅGOTMESSE eller "musedagen" var til minne om den hellige jomfru Agatha fra Catania på Sicilia som led martyrdøden ved å bli brent levende i år 251 under den romerske keiseren Decius. På primstaven var merkene et kors eller en mus.Kilde

Navnt er opprinnelig gresk - agathós -  som betyr god.
Det siste tegnet skal skyldes i følge et norsk sagn fra Seljord. Man trodde Ågot var en kone som musene gnog nese og ører av, og som de ville ha fortært helt om hun ikke hadde bedt Gud om hjelp og lovet å holde dagen hellig. Ågotsmesse er derfor også blitt kalt musedagen.

Unge jenter skal heller ikke børste håret på denne dagen! Kilde

Det er også nevnt at hun avviste den romerske statholderen Quintanus kjælighetserklæringer hvorpå han hevnet seg ved å sette henne i fengsel og torturere henne, bla. ved å rive av henne brystene med glødende tenger.
Hun ble helet om natten av St Peter og en engel, men ble da dømt til døden ved brenning. Hun ble igjen reddet, denne gang av et jordskjelv og et folkeopprør. Hun døde dog i fengselet 5 februar. 251. Så det med at Ågot ble brent levende kan det være tvil om...


Agatha beskytter mot sykdommer i brystet og mot brannfare. Hun beskytter de som ammer, vevere og bakere, ja til og med klokkemakere (de som lager kirkeklokker/bjeller). I våre dager blir hun ofte brukt i sammenheng med kampen mot brystkreft.



fredag 5. februar 2016

Fastelavn - Nordens karneval




Jeg har søkt etter kunnskap om hvordan fastelavn ble feira i tidligere tider på våre kanter og funnet mye spennende stoff på nettet.
I utgangspunktet er det en hyllest til våren. Endelig slipper vinterekulda taket, og varmen får slippe til. Det markeres med en kamp mellom en kvinne kledd som sommeren med blomster og grønne kvister i håret og en mann kledd i pels og med rimfrost i skjegg og hår. Han representerer vinteren som snart er over, for han klarer ikke å stå imot den blomsterkledde som listig overvinner han. Blomster midtvinters høres fantastisk ut, så det må nok ha vært kunstige blomster i en eller annen form, kanskje sydd i ulike tekstiler.*
Hele rytterlag kunne også  kle seg opp og utkjempe symbolske slag for å markere lengselen etter ny vekst og varme.
Dermed var skikken med å kle seg ut og senere gå i opptog, født her i Norden, en skikk som måtte vike for det storslåtte karnevalet sør i Europa da påvirking fra den katolske kirken nådde Skandinavia etter reformasjonen på starten av 1500-tallet.
Med reformasjonen i 1536 forsvant fastetiden, men fastelavn fortsatte, og den antok etter hvert svært løsslupne former. Presteskapet i flere land satte en stopper for den, fordi den var “syndens lokkemat”, slik det het i Danmark. Kilde 
Også i Norge ble det feiret karneval i middelalderen, men det ble forbudt i 1687, da pietismen begynte å bre om seg. Selv om forbudet ble opphevet i 1803, tok skikken seg ikke opp igjen før på 1980-tallet.Kilde: Trondheimsporten
Fastelavnsriset slik vi kjenner det i dag, er en videreføring av riset av nakne bjørkekvister som ble brukt til slå åkre, husdyr og særlig unge jenter med fordi dette skulle bringe fram fruktbarhet. 
I 1715 ble det i Leizig gitt ut en bok kalt "Frauenzimmerlexicon" der det står skrevet at unge kvinner og menn skulle rise hverandre med bjørkekvister med bristeferdige knopper - og strø aske på hverandre for at de skulle bli mer fruktbare.Kilde Kilde 

En annen skikk som sannsynligvis ikke var så utbredt i Norge, var å slå katten ut av sekken eller tønna.
Klipp fra danske sider: 

Også tøndeslagningen, hvor der indtil sidst i 1800-tallet var en levende kat i tønden, og ringridningen er hedenske traditioner. Oprindeligt blev en levende gås eller hane hængt op i benene og smurt ind i sæbe, hvorefter rytterne red forbi og forsøgte at rive hovedet af.Ved fastelavnsfesten blev der vendt op og ned på mange ting, således kunne ganske almindelige folk blive "konger" deraf "kattekongen" - man klædte sig ud og kunne i øvrigt tillade sig at lave forskellige løjer. Kilde 
Kattekonger slap i gamle dage for at betale skat i et helt år, og styrke var en evne, der var i høj kurs. Derfor gik det vildt for sig, når katten blev slået af tønden, fortæller en forsker Kilde


Skikken er ved at gå i glemmebogen, men for blot et par årtier siden gik mange børn ud og raslede ved fastelavn. Det foregik ved, at børnene gik udklædte rundt fra dør til dør og sang en sang, mens de rystede en lille beholder i håb om at få en mønt eller to at putte ned i deres beholder samt måske en fastelavnsbolle. 

 

"Fastelavn er mit navn, boller vil jeg have, hvis jeg ingen boller får, så laver jeg ballade."

Eller:

"Penge op, penge ned, penge i min dåse, hvis jeg ingen penge får, så kommer jeg til påske."
 Kilde



Maleriet skal få snøkrystaller rundt den gamle mannen, Herr Vinter, med frostrim i skjegget og skinnlua på holdet.

Interessante sider:

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/Hedensk-varsex-3147825.html

https://no.wikipedia.org/wiki/Fastelavn
https://snl.no/fastelavn
http://www.historie-online.dk/special/faste/hvorfor.htm
http://www.religion.dk/viden/fastelavn-hedensk-fest-eller-kristen-højtid
http://ndla.no/nb/node/50246
http://robertdjurhuuswasa.bloghog.no/om-fastelavn-boller-ris-og-gamloe-skikker/
http://torslev.dk/Lokalhistorie/Fastelavn.htm
http://www.fastelavn.net/historie%20almen.htm



*
Flowers midwinter sounds great, it must surely have been artificial flowers in one form or another, perhaps created and sewn in various fabrics.

Og det er lov å drømme om at sommeren tar med seg gode vekstvilkår for urtebedet (klikk her for å se....) som jeg planta om sist sommer og som jeg ønsker å utvide med enda større farveprakt. Jeg håper på flere stokkroser og andre blomstrende urter og at nattlysene kommer tilbake...


torsdag 4. februar 2016

Skrevet om angst



Si ja til angsetn. Husk at det ligger mye styrke i den. Uten angst ingen læring. Det er faktisk den mest grunleggende, primale egenskapen for alle til å lære.
Utsett deg for de vanskelige situasjonene - gang på gang.
Ta angsten med deg videre og lev med den. Ikke tro at du skal bli kvitt den.
Bare de reddeste lever angstfritt, fordi de aldri utsetter seg for truende situasjoner.
Alle trenger trygghet som base, men husk at energien ligger i angsten.
Utdrag fra en aviskronikk 

Dette er tungt å fordøye for den som har mye angst, men det er vise ord som slett ikke bør avvises.
I arbeidssituasjonen min ser jeg mange unge som plages. Det gjør vondt. Det beste jeg kan være, er et voksent medmenneske som lytter for det er den som plages som må ta et aktivt grep om hverdagen sin. Det er nettopp det som er så vanskelig!
I dag hang jeg opp et innlegg fra verdens beste avvisside, Si;D i Aftenposten. Vi har mye flott ungdom som har velreflekterte meninger, talegaver og skriveferdigheter utenom det vanlige. Den siden inneholder mye velformulert klokskap. Les den!
Se også bloggen http://anti-depresjon.org/angst.html




Denne posten har venta lenge nok nå på å bli presentert. Forholdene er ikke blitt bedre med åra.
Fremdeles er det mange unge som sliter,  jeg møter dem hver dag - og jeg er bekymra for mangel på aktiv hjelp.
Det er altfor lettvint å skrive ut resepter på tabletter og sende dem ut av døra overlatt til seg sjøl.

Dette er forfatteren på you tube!



Kalnes vgs har tatt elevene som sliter, på alvor. Godt initiativ. Les mer, klikk på bildet!